Ap vil ha enda mer stat i det grønne skiftet
Arbeiderpartiet vil øke eksporten fra fastlandet med 50 prosent til 2030. Norske diplomater som «motor» og mer penger fra staten skal bidra til dette.
Denne artikkelen er over ett år gammel– Jeg er veldig overrasket over NHO-sjefen. Han trekker ideologi inn i næringspolitikken. Arbeiderpartiet er praktiske, ikke ideologiske, sier Aps næringspolitiske talsperson Terje Aasland.
Han har lest NHO-sjefen Ole Erik Almlids uttalelser i Aftenposten/E24 tirsdag. Da sa Almlid:
– Debatten om hva staten skal eie i næringslivet ser jeg blir et ideologisk skille og en debatt gjennom valgkampen. Jeg ser at Arbeiderpartiet og andre partier tenker annerledes om statlig eierskap nå.
Aasland sier Arbeiderpartiet er opptatt av hva som tjener folk og samfunn og av verdiene som skapes.
– Vi ønsker en mer aktiv stat og statlig eierskap som et verktøy for å gjøre næringslivet bedre, sier han.
Aasland lover «en mye mer aktiv næringspolitikk» hvis Arbeiderpartiet kommer inn i regjeringen fra høsten.
– Staten må være med på å utvikle det potensialet vi har i Norge. Det betyr mer statlig eierskap i sektorer der Norge har et potensial, gjerne i partnerskap med private eiere, sier han.
Norge står i spagat mellom olje og grønt. Slik vil DNB samle beina.
Næringspolitikk for å bli grønn
Aasland konkretiserer dette «potensialet» til blant annet flytende havvind, produksjon av hydrogen og fangst og lagring av klimagasser.
– Dette dreier seg altså om nye, grønne næringer som i dag er avhengig av statlig støtte?
– I utgangspunktet dreier dette seg om områder der vi ser muligheter i fremtiden. Det viktige er at vi tør å satse. Staten har en nøkkelrolle ved å gi tilskudd til å utvikle teknologi og nye muligheter og som aktiv eier i statens selskaper, sier Aasland.
Han bruker intensjonsavtalen mellom den helt statseide kraftprodusenten Statkraft, den delvis statseide gjødselprodusenten Yara og Aker Horizons eid av investoren Kjell Inge Røkke som et eksempel. Målet er å «produsere og utvikle en verdikjede for grønt hydrogen og grønn ammoniakk i Norge med Herøya som første prosjekt».
Ifølge de tre partnerne er prosjektet avhengig av «at myndighetene støtter prosjektet».
Næringspolitikk for økt eksport
Fra grønne næringer beveger Aasland partiets næringspolitikk over på eksport. I utkastet til nytt partiprogram vil Arbeiderpartiet øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent til 2030.
– Vi trenger nye og sterkere statlige virkemidler for å øke markedsandelene for norsk eksport. Nå taper vi markedsandeler, sier han.
– Hvilke nye virkemidler tenker du på?
– Vi må bruke mer statlige penger på å fremme eksporten. Utenrikstjenesten må bli en motor for å fremme norsk eksport. Vi må bevilge mer penger til eksportfinansiering og utvide mandatet til de ordningene vi har, slik at det dekker mer av eksporten.
– Hva med innsatsen fra den sittende regjeringen?
– Den er selvfølgelig for dårlig. Norsk næringsliv taper jo markedsandeler i konkurranse med andre land. Vi må legge mer til rette, forsterke virkemidlene slik at bedrifter kan oppskalere og utnytte mulighetene.
– Hva betyr norsk lønnsnivå for de tapte markedsandelene?
– Norge har en sammenpresset lønnsstruktur, som betyr at spesialisert norsk kompetanse er relativt billig i internasjonal sammenheng. Når industrien nå i større grad tar i bruk digitale og autonome løsninger, vil dette gi oss konkurransefortrinn, sier Aasland.
Oljeutvinningen vil synke mot 2030. Da skal vi leve av Oljefondet.
Næringspolitikk for statens bedrifter
NHO-sjef Almlid bruker debatten rundt Hydros salg av valseverkene som et eksempel på den nye debatten om statens rolle.
– Det blir sagt at dette må staten komme og overta. Det er en tilnærming til næringspolitikk som vi ikke har sett på veldig lang tid, sa Almlid til Aftenposten/E24.
Aasland sier han er «forundret» over det Almlid sier. Aps mann sier han har snakket mye med Hydro om dette.
– Hydro sier tydelig at de har behov for kapital til nye satsinger. De selger valseverkene for å frigjøre kapital, sier han.
Aasland spør om Næringsdepartementet har sjekket Hydros kapitalbehov.
– Har det vært et ønske fra Hydro om mer kapital fra eierne? Jeg ville stilt det spørsmålet, sier han.
Norsk Hydro selger valseverkene for 14,2 milliarder
Politikere svært skuffet over Hydro-salg: – Skaper usikkerhet
Kjøreregler mot rolleblanding
Almlid i NHO begrunner sin motstand mot mer statlig eierskap med faren for rolleblanding. Det vil si at staten i ulike fora blander bevilgende, lovgivende og håndhevende myndighet.
Aasland deler ikke denne frykten.
– Her er det allerede etablert gode kjøreregler for arbeidsdelingen mellom Stortinget, regjeringen, eierdepartementet og selskapenes styrer.
