Den nye konkurransedirektøren: – Ingen hemmelighet at vi er bekymret for dagligvarebransjen

Konkurransedirektør Tina Søreide synes det er merkelig at noen kan mene at tilsynet ikke agerer overfor dagligvarebransjen når de har en gebyrsak på totalt 21 milliarder kroner under etterforskning.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Mitt inntrykk som relativt fersk konkurransedirektør er at det pågår masse tilsynsarbeid innenfor dagligvarebransjen. Fordi vi er jo bekymret for konkurransen i dagligvaremarkedet. Det er ingen hemmelighet, sier Tina Søreide.

Hun ble før jul utnevnt som ny direktør for Konkurransetilsynet for de neste seks årene. Den tidligere NHH-professoren tok over for Lars Søgard som hadde stillingen fra januar 2016.

Søreide peker på at dagligvaremarkedet i Norge domineres av kun tre store aktører: Norgesgruppen, Coop og Rema 1000. Sammen kontrollerer de 96 prosent av det tradisjonelle dagligvaremarkedet, ifølge ferske tall fra analysebyrået NielsenIQ.

– Og så ser vi samtidig at Norge har høye matvarepriser og dårligere utvalg sammenlignet med andre land. Så dette er noe vi er opptatt av.

Kritikk mot veileder

Konkurransen i dagligvaremarkedet har vært en het potet de siste årene. Aller mest aktuelt er spørsmålet om ulike innkjøpspriser.

I 2019 presenterte tilsynet overraskende store forskjeller mellom de ulike handelshusene, der funnet var at Norgesgruppen gjennomgående får bedre betingelser.

For ganske nøyaktig et år siden vedtok Stortinget at det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører, som ikke har en saklig begrunnelse, skader konkurransen mellom kjedene.

I kjølvannet av debatten har Konkurransetilsynet laget en veileder på prisdiskriminering. Utkastet har nettopp vært ute på høring.

Oda og Reitan ble ikke imponert. De mener veilederen ikke gjør nok for å demme opp for «de betydelige konkurranseskadelige følgene av de store leverandørenes diskriminering av dagligvarekjedene».

– Vi sendte utkastet på høring fordi vi ønsket konstruktive innspill og kommentarer, og det er helt greit at de kommer tilbake i klarspråk, sier Søreide.

Flere av høringssvarene etterlyste en mer tydelig rettesnor for aktørene i bransjen. Søreide sier hun skjønner at det er flere som hadde ønsket seg en mer konkret og praktisk veileder, men påpeker at denne skal gjelde for alle markeder, ikke bare dagligvare, og at veilederen må ha støtte i både rettspraksis og øvrige juridiske vurderinger.

– Nå skal vi se på høringssvarene for å ta stilling til hva vi eventuelt kan gjøre for å forbedre veilederen.

– Merkelig å kalle oss passive

Dette er den ferske konkurransedirektørens første intervju med E24, men det er ikke første gang hun lar høre fra seg i ny stilling. Denne uken svarte Søreide på en kronikk fra Oda-sjef Karl Munthe-Kaas etter at han hadde skrevet at «Konkurransetilsynet hittil har vist både manglende forståelse av konkurransesituasjonen og lite respekt for Stortingets tydelige formuleringer».

– Jeg må si jeg synes det er merkelig at noen kan si at vi er passive overfor dagligvarebransjen når vi blant annet har en pågående etterforskningssak hvor vi har varslet gebyrer på til sammen 21 milliarder kroner. Det er en gigantsak som er veldig viktig, sier Søreide.

Saken dreier seg om et samarbeid Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 har hatt, der kjedene har tillatt «prisjegere» fra konkurrenter å undersøke prisene i egne butikker. Søreide forteller at tilsynet har fått svar på varselet fra to av aktørene og at de venter på ett til. Hvor lang tid saken kommer til å ta, er umulig å si, ifølge konkurransedirektøren.

Handelshusene har selv sagt at de er klare for å ta prisjegersaken til Høyesterett.

– Vi pusher på, men dette er en svær sak, så jeg regner med at det vil ta tid, sier Søreide.

– Prisjegeravtalen er jo avsluttet, så om gebyrene går gjennom, vil vel ikke det ha noe å si for dynamikken i markedet og prisene til forbrukerne?

– Dette er en sak som er under etterforskning. Men det er kjent at kjernen i saken er en mistanke om priskoordinering.

– Løftet enhver stein

Til spørsmålet om prisdiskriminering, går de ulike oppfatningene i bransjen hånd i hånd med aktørenes egeninteresse.

Norgesgruppens jurister og rådgivere mener Konkurransetilsynet burde vært enda tydeligere på at prisdiskriminering kun unntaksvis er ugreit, mens Oda og Reitan mener at de ulike prisene som leverandørene gir til dagligvarekjedene er noe som bidrar til Norgesgruppens dominans og at konkurransen svekkes år for år.

Konkurransedirektøren påpeker at prisdiskriminering i seg selv ikke er ulovlig.

– Vi hadde en stor etterforskningssak mot Orkla, Mondelez og Norgesgruppen som la vekk fordi vi ikke fant grunnlag for at det var snakk om ulovlig prisdiskriminering. Vi er absolutt opptatt av problemstillingen, vi løftet enhver stein i den saken, men hvis ikke aktørene handler i strid med konkurranseloven, så kan ikke vi gripe inn.

– Og så mener vi jo at å forby ulike innkjøpspriser kunne påvirket kjedenes incentiver til å kjempe om best mulig pris. Det ville ikke forbrukere være tjent med.

Stiller spørsmål ved Norgesgruppens priser

Torsdag kom ferske tall fra analysebyrået NielsenIQ. Etter over 15 år med konstant oppgang, gikk Norgesgruppens markedsandeler for første gang noe tilbake. Men handelshuset er stadig landets klart største, med 44 prosent av markedet.

Legger man til Bunnpris, som har et grossist-samarbeid med Norgesgruppen, er størrelsen nesten på nivå med det Norgesgruppen og Ica ville vært kombinert i 2013. Da nektet Konkurransetilsynet dem samarbeid.

– Vår bekymring overfor Norgesgruppen nå knytter seg til hvorfor ikke det kommer forbrukerne til gode at de har bedre betingelser enn konkurrentene. Sammenligner man prisene i de ulike kjedene, er de nesten identiske. Hvorfor Norgesgruppen ikke kan tilby lavere priser enn konkurrentene er noe de selv bør forklare norske forbrukere.

– Så du er ikke bekymret for størrelsen i seg selv, selv hvis de fortsetter å vokse?

– Når man ser Norgesgruppens størrelse er min første reaksjon at vi må se på etableringshindringene i bransjen. Vi har jo lyst på flere, ikke færre aktører. Så spørsmålet er om vi kan få hindrene ned. For hvis det er profitt i et marked, vil det jo komme til nye aktører, såfremt det ikke er andre hindringer. Nå har vi jo noen nyere og mindre aktører, så svaret er ikke helt opplagt.