Inflasjonshopp påvirker SAS’ redningsplan: – Gjør det ikke enklere

SAS-sjef Anko van der Werff er tydelig: Fremdriften i forhandlingene om kriseplanen er for dårlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Tirsdag morgen la SAS-sjef Anko van der Werff frem et underskudd på 1,6 milliarder svenske kroner i andre regnskapskvartal (februar-april). Det er nesten én milliard bedre enn kvartalet før, men selskapet er langt fra friskmeldt.

I februar la SAS frem kriseplanen som skal kutte årlige kostnader med 7,5 milliarder svenske kroner. Men i tillegg må kreditorene og markedet med på laget. Nå handler alt om å overleve, og tirsdag valgte SAS å være åpen om hvordan forhandlingene går.

– Det er ikke nok fremdrift. Det er store utfordringer. I dag har vi presentert det vi trenger: vi må hente 9,5 milliarder svenske kroner og konvertere 20 milliarder dollar i gjeld til aksjer, sier SAS-sjef Anko van der Werff til E24.

– Vi gjør dette for å få folk til å forstå, fortsetter han.

Under telefonkonferansen med analytiker rett før intervjuet med E24 forklarer SAS-sjefen at de ikke har fastsatt en siste frist for å komme til enighet, men at han ikke ser for seg at diskusjonene skal pågå helt frem til neste kvartalsfremleggelse.

Inflasjonsgaloppen

Få timer etter SAS la frem kvartalsrapporten kommer nye tall som viser rekordhøy prisvekst i eurosonen.

– Det gjør det ikke enklere, sier van der Werff.

SAS-sjefen peiler seg raskt tilbake til leasingselskapene, og hvorfor de må bidra. Han trekker frem at langdistanseflåten stort sett har stått på bakken de siste to årene. Selskapet har knapt hatt mulighet til å fly til Asia. Først var kontinentet stengt på grunn av pandemien, så kom krigen som stengte det russiske luftrommet.

– Vi må betale dem (flyene til leasingselskapene red.anm.), men vi må også være konkurransedyktig.

Da Norwegian sto i krise høsten 2020 valgte flyselskapet å søke konkursbeskyttelse. Men SAS-sjefen vil foreløpig ikke gå dit.

– Du går ikke dit med en gang. Vi har snakket med leasingselskapene, og gitt dem beskjed om hvordan situasjonen er. Vi må komme frem til noe konkret.

– Vi har bare én plan.

Statsstøtte-utfordringer

Allerede i 2020 gjennomførte SAS en redningsplan som en konsekvens av pandemien. Den gang gikk den svenske og danske stat inn med seks milliarder svenske kroner i hybridobligasjoner. De to landene er også de største aksjonærene i selskapet med et eierskap på rundt 21 prosent.

Om de to landene vil ta del i den omfattende planen selskapet nå har lagt frem vil ikke SAS-sjefen kommentere.

– Dette er avhengig av veldig mange parter, som alle må komme til enighet, sier han.

EU-kommisjonens regler rundt statsstøtte er også en utfordring. For van der Werff er det «klart at selv om statene vil delta, noe vi ikke vet» så vil disse reglene en rolle.

Solid kontantbeholdning

SAS’ gjeldsberg fortsatte å vokse i andre kvartal. Ved utgangen av kvartalet var den rentebærende gjelden på 40,5 milliarder svenske kroner, en økning på drøyt fem milliarder fra året før.

Det bidro til et lyspunkt i rapporten, kontantbeholdningen økte til 8,5 milliarder svenske kroner, nær fem milliarder mer enn i februar.

Men det har sine naturlige forklaringer. Selskapet har trukket tre milliarder av en gjeldsfasilitet fra dets største eiere. I tillegg har passasjerer kjøpt billetter for reiser som fortsatt ikke er gjennomført, noe som trekker opp beholdningen.