Statnett dro inn 14,4 mrd. kroner i fjor

Store prisforskjeller på strøm løftet Statnetts inntekter betydelig i 2021, men resultatet ble tynget av de skyhøye strømprisene.

Statnett-sjef Hilde Tonne.
Publisert: Publisert:

Statnett, som driver motorveiene i det norske strømnettet og utenlandsforbindelsene, la torsdag frem tallene for helåret 2021, som viser inntektshopp og resultatfall fra samme periode i 2020.

Driftsinntektene for fjoråret landet på 14,4 milliarder kroner, opp fra 10,8 milliarder kroner året før.

Inntektsbykset forklares med sterk økning i flaskehalsinntektene, som er det Statnett tjener på strømsalg mellom land og områder.

Har Norge motorveier for strøm til Europa, men kjerreveier over Dovre? Slik svarer Statnett-sjefen.

– Ekstraordinært år

Flaskehalsinntektene kan variere mye fra år til år, men store prisforskjeller mellom landene i 2021 gjorde at Statnett dro inn ekstra mye.

I 2021 ble fasiten rekordhøye 5,8 milliarder kroner, mot 2,4 milliarder kroner i 2020.

Spesielt mot Sverige og mot Europa var det store prisforskjeller i 2021, samt innad i Norge, forklarer Statnett.

Det underliggende resultatet etter skatt landet på 1,5 milliarder kroner i 2021, ned fra 2,1 milliarder kroner i 2020.

– 2021 ble nok et ekstraordinært år i kraftmarkedet. Vi kom fra 2020 med ekstremt lave priser til 2021 som endte med et prisnivå vi ikke tidligere har sett. De store prisforskjellene mellom land og prisområder ga svært høye flaskehalsinntekter.

– Samtidig gjorde høye priser at det ble dyrere å kjøpe inn tjenester for å opprettholde balansen i kraftsystemet og de fysiske tapene i strømnettet ble dyrere, sier finansdirektør Knut Hundhammer i en pressemelding.

Staten spiser opp Statnetts strømkutt

Følger med på krigen

Statnett påpeker i pressemeldingen at krigen i Ukraina setter Europa i en utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon, der usikkerhet knyttet til energiforsyningen gir økte gass- og strømpriser.

– Dette påvirker også kraftmarkedet og energisituasjonen i Norge. Vi legger til grunn at Europas behov for å redusere avhengigheten av russisk gass vil kunne ha stor påvirkning på tempoet i omlegging til fornybar energiforsyning, uttaler Hundhammer.

Publisert: