Oljepengebruken øker dramatisk etter coronakrisen
En global pandemi bidrar til at regjeringen vil bruke 419,6 milliarder oljekroner i år, fra et anslag på 244 milliarder kroner i høst.
Denne artikkelen er over to år gammelDet anslår regjeringen i en oppdatering av 2020-budsjettet.
I mai hvert år legger regjeringen frem en oppdatering av årets budsjett, som ofte omtales som «revidert budsjett».
Det var på forhånd ventet at oljepengebruken ville bli dramatisk oppjustert, etter at coronakrisen har økt statens utgifter og regjeringen har kommet med flere omfattende og dyre krisetiltak.
Regjeringen anslo i høst årets oljepengebruk til 244 milliarder kroner, noe som da tilsvarte 2,6 prosent av Oljefondets verdi.
Regjeringens oljepengebrukJusterer tallene
Oljepengebruken måles vanligvis ved «strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd». Dette tallet viser oljepengebruken slik den ville vært i normale, stabile tider i økonomien.
Siden økonomien ikke alltid er i normale og stabile tider, er det åpnet for at pengebruken automatisk blir høyere i dårlige tider og lavere i gode tider.
Men den faktiske pengebruken er ofte høyere eller lavere enn det tallet regjeringen oppgir. Regjeringen oppgir det oljekorrigerte underskuddet i årets budsjett til 479,6 milliarder kroner.
Regjeringen venter nå en nedgang i fastlandsøkonomien på fire prosent i år, mens den i høst hadde ventet en oppgang på 2,5 prosent.
Regjeringen tror økonomien faller med fire prosent i 2020
Bruker mer enn handlingsregelen
Oljepengebruken i år tilsvarer 4,2 prosent av Oljefondets verdi, og dermed brukes det langt mer penger enn det som normalt skal brukes.
Handlingsregelen tilsier at regjeringen ikke skal bruke mer enn tre prosent av fondets verdi i de årlige budsjettene. Denne grensen er på drøye 303 milliarder kroner i år, ut fra fondets verdi ved nyttår.
Men regelen er fleksibel, og det er meningen at staten skal kunne bruke mer i krisetider. Til gjengjeld er det meningen at bruken av penger fra Oljefondet skal reduseres i perioder med bedre økonomisk vekst.
CoronavirusetRegjeringen gir full gass
Regjeringen beregner også hvor mye oljepengebruken øker som andel av økonomien, for å vise om regjeringen bidrar til å gi gass i økonomien eller til å bremse den økonomiske veksten.
Dette omtales som «budsjettimpulsen», og denne anslås nå til 5,1 prosent, mens det tidligere var ventet en svakt negativ impuls på minus 0,2 prosent i år. Det betyr at statlig pengebruk har sterkt stimulerende effekt på økonomien.
«For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak i flere omganger», skriver regjeringen i en melding.
Større nedtur i norsk økonomi enn tidligere prognoser
Ventet opptil 500 milliarder
Joachim Bernhardsen i Nordea Markets ventet på forhånd at regjeringens anslag på oljepengebruken tirsdag kunne bli på mellom 450 og 500 milliarder kroner.
Regjeringen har tidligere sagt at regningen for krisetiltakene stiger med 57 milliarder kroner for hver ekstra måned med sterkt redusert aktivitet.
– Hvor høy den endelige oljepengebruken blir, avhenger av hvor lenge denne krisen varer, sa Bernhardsen før dagens budsjett ble lagt frem.
Regjeringen vil innføre produksjonsavgift på laks
Koster 200 milliarder kroner
Regjeringen anslo i april at krisetiltakene ville koste rundt 139 milliarder kroner. I tillegg ville det koste staten om lag 60 milliarder kroner at skatteinngangen faller og utgiftene til permitterte, arbeidsledige og syke øker.
Dette er noen av regjeringens krisetiltak:
- lånegarantier til bedrifter med en ramme på 50 milliarder kroner
- tilbud om lån i obligasjonsmarkedet gjennom Statens obligasjonsfond, med en ramme på 50 milliarder kroner
- kompensasjonsordning til bedrifter som mister inntekter grunnet coronakrisen, til en kostnad av 10–20 milliarder kroner i måneden
I tillegg har regjeringen foreslått midlertidige endringer i oljeskatten som vil senke statens inntekter med 100 milliarder kroner samlet for 2020 og 2021.
Har varslet flere tiltak
Krisen er heller over. I stedet går den inn i en ny fase der næringslivet trolig vil trenge hjelp til å få hjulene i gang igjen. Det kan ta lang tid før den globale økonomien er tilbake i tilnærmet normal virksomhet.
Regjeringen har varslet at det vil komme ytterligere tiltak når smitteverntiltakene trappes ned, for å få fart på økonomien.
I månedsskiftet mai-juni kommer regjeringen med en egen proposisjon om veien ut av krisen.
