Ekspert om matprisene: – Frykter det blir et urimelig prishopp

1. februar settes matprisene opp. Og det mer enn nødvendig, spår bransje-veteran.

Dagligvarekjedene og leverandørene har selv varslet nye kraftige prishopp fra 1. februar.

Økte kostnader, som oljepris og strøm er blant argumentene.

Seniorrådgiver Ivar Pettersen i Alo-analyse tror prishoppet vil bli unødvendig høyt:

– Jeg frykter at det blir et urimelig prishopp. Og det skyldes at gassprisen i dag er nede på en tredel av det det var i september. Og gassprisene har veldig mye innflytelse på gjødsel. Gjødsel har igjen innflytelse på kornprisene.

– Vi er i en annen kostnadssituasjon enn i september.

Allerede i september i fjor begynte aktørene (produsenter og butikkjeder) å vurdere hvor mye som skal legges inn i prisøkning i februar. Han tror altså at de kan ha lagt listen på et høyere nivå.

– Så jeg frykter at de satt med et annet kostnadsbilde når de begynte å tenke på prisveksten, enn det som er det reelle i dag.

Dobbel effekt

Pettersen tror aktørene forsvarer noe av prishoppet med at de ikke fikk dekket inn alle strømutgiftene i fjor.

– Så det kan bli en dobbel effekt: De fikk ikke dekket kostnadsøkning i 2022 og har forventet for høye kostnader når de forhandlet til 2023.

VG har vært i kontakt med Orkla, som ikke ønsker å kommentere prisutviklingen nå.

– Men det er flere faktorer som gjør at kostnadene øker på en rekke områder, sier konserndirektør for kommunikasjon, Håkon Mageli.

– Ikke lureri

To ganger i året – 1. februar og 1. juli – justeres prisene fra leverandørene til dagligvarekjedene. Det kalles også «prisvinduer».

Det at nordmenn for tiden skuler på priser i mathyllene, tror ikke Pettersen har så mye å si for aktørene når de setter prisen: Selv om vi er mer bevisste, endrer vi ikke nødvendig forbruk.

Når prisene er ferdig behandlet og settes i effekt i februar, hopper prisene ofte opp, før det går ned igjen.

– Hvorfor gjør de det?

– Butikkene tar litt kraftig i, fordi når vi kommer til mars, nærmer vi oss påsken og da er det ofte tilbudsperioder. Gode kjøpmenn utnytter atferd. De vet nøyaktig hva de skal kjøre tilbud på og hva de skal sette opp. Det er ikke lureri, det er bare at vi er lite bevisst og kjøpmenn utnytter det.

Økte mer i butikk enn hos produsentene

I en rapport fra desember konkluderer Pettersen med at økningen på matpriser i tredje kvartal 2022 er høyere enn det som kan forklares av normale drivkrefter. Prisene økte mer i butikk enn hos produsent.

Denne tendensen skrev VG om i oktober, og i grafen under kan du se at veksten for engrospris er lavere enn forbrukerpris, med smør som eksempel:

Det er altså to ledd i det spådde prishoppet: Produsenter øker prisen på mat, for eksempel ost og kjøtt. Da blir det dyrere for butikker å kjøpe inn. Butikkene øker derfor prisene på varene.

Som grafen over viser, har det altså skjedd nylig at butikkene øker ekstra mye – noe de selv mener skyldes blant annet strømutgifter.

Men Pettersen mener at butikkene ikke trenger å øke mer i prosent enn leverandørene gjør, for å få fortjeneste.

Her er et veldig forenklet eksempel som forklarer det:

• Leverandøren øker prisen på tannkrem fra 10 til 11 kroner. Det er en 10 prosent økning.
• Hvis butikkprisen var 20 kroner, og de øker med 10 prosent, sitter de med en økning på 2 kroner.
• Med moms som de må betale, har de igjen 1,7 kroner. Altså 60 øre mer enn leverandøren.

– Hvis de skal forsvare at prisene går opp mer i prosent til forbruker enn leverandør, påstår de ikke bare økte kostnader, men relativt mer kostnader enn industrien, forklarer Pettersen.

Heller ikke butikkgiganten Norgesgruppen ønsker å uttale seg om fremtidige priser nå, men sier på generelt grunnlag:

– Prisen i markedet settes ut fra konkurransesituasjonen. Det er ikke automatikk i at dersom prisen går opp med x antall prosent fra en leverandør, økes det automatisk like mye i butikk, sier Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt.