Forbereder demonstrasjon etter permitteringsvarsel: – Vanlige folk blir rammet

(E24) Det er stor uro blant ansatte ved Salmars anlegg på Frøya, etter at omtrent samtlige fikk permitteringsvarsel mandag. – Vi vet ikke om vi har en jobb å komme tilbake til 1. januar.

– Nå kjemper vi for de som er her. De er vennene mine. Kollegene mine.

Det sier hovedverneombud Stian Pachov ved Salmars foredlingsanlegg Innovamar på Frøya. Han møter E24 sammen med tillitsvalgt Ralitsa Malakova i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Pachov peker ned på flere som jobber iherdig med å filetere laksen, fra et møterom med store vinduer med sikt ned til alle som jobber i ulike ledd i foredlingskjeden. Han forteller E24 hvem de er, hva de heter, hvor de kommer fra.

– Som han der i svarte øreklokker som peker på meg nå, sier Pachov, som er med i opplæringsprosessen for de ansatte og kjenner de fleste.

Det var tøffe nyheter å få for Pachov og de ansatte ved Salmar mandag.

– Stor uro

Klokken 15 ble det kalt inn til allmøte, hvor de ansatte fikk stille spørsmål vedrørende permitteringsvarselet som ble sendt ut til omtrent alle de ansatte, 750 stykker, ved anlegget på Frøya.

Bakgrunnen for flertallet av permitteringsvarslene er den varslede grunnrenteskatten på havbruk. 155 permitteringsvarsler kommer imidlertid av normale svingninger og lavere slaktevolum i vintermånedene.

I regjeringens forslag til grunnrenteskatt legges det opp til at skatten skal beregnes ut fra en normpris, som fastsettes etter løpende børspriser på laks.

Det er imidlertid ikke det samme som lakseoppdretterne faktisk får for å selge laksen sin. Børsprisene svinger mye, og oppdrettsselskapene selger store deler av fisken på faste kontrakter. Det gjelder særlig videreforedlingsdelen, som sysselsetter aller flest i laksesektoren – som her på Frøya.

– Det er stor uro. Vi vet ikke om vi har en jobb å komme tilbake til 1. januar, sier Malakova. Hun er utdannet pianolærer, og kom flyttende til Norge fra Bulgaria i 2013.

Både hun og mannen jobber på Salmar. Og de to barna deres går på skole på øyen.

Det er flere i samme båt som Malakova og mannen. Hovedverneombud Pachov vil myten om at det bare sesongarbeidere som jobber på anlegget på Frøya til livs. Han sier at det er 36 nasjonaliteter representert blant de ansatte og at det store flertallet er fastboende på Frøya.

– Jeg kjenner på tristhet. Det er en mutt følelse blant folk. Og jeg frykter for fremtiden til mange her, og for samfunnet på Frøya, sier Pachov.

Usikre på fremtiden

November er for så vidt ikke en uvanlig tid for de ansatte hos Salmar å få permitteringsvarsel. Det er som regel mindre produksjon i første kvartal av året, før det tar seg opp på vårparten.

Men denne gangen er det annerledes, forteller de tillitsvalgte.

– Vanligvis er produksjonen lavere på grunn av størrelsen på fisken. Det er folk vant til. Men dette her er noe nytt, på grunn av grunnrenteskatten, sier Malakova.

– Da vi fikk permitteringsvarsel før, visste vi jo at det kom bedre tider om bare noen måneder. Nå vet vi ingenting, sier Pachov.

– Noen mener nå at lakseselskapene skyver de ansatte foran seg for å vinne politisk terreng i denne saken?

– Det gjør de ikke. Det er vi som går frem og sier at det er våre arbeidsplasser det dreier seg om. Usikkerheten er så stor at vi ikke får laget kontrakter, sier Pachov.

Han og Malakova opplever at permitteringsvarslene er reelle, og ikke et politisk trekk.

– Vi kan ikke fortsette å produsere og håpe at vi får solgt etterpå, sier Malakova.

Torsdag neste uke drar de, og rundt 200 ansatte på Frøya, for å demonstrere foran Stortinget.

– Jeg har førerkort på buss, så for vi tak i en, så kjører jeg nedover, sier Pachov.

– Vi gikk i fakkeltog i oktober. Vi prøver på alle måter å vise frem at det er vanlige folk som blir rammet, ikke bare eierne, sier Malakova.

Pollestad: – Ikke tiden for å være skråsikker

Finanspolitisk talsperson Geir Pollestad i Senterpartiet understreker at han tar permitteringsvarslene fra lakseselskapene på alvor, selv om permitteringsvarsler er normalt på denne tiden av året.

– Vi har sagt at denne skatten blir innført, men at når det gjelder innretning, er vi åpne for å lytte til forslag. Derfor er forslaget på høring, sier Pollestad.

Han håper å få en rask avklaring slik at næringen får mer forutsigbarhet.

– Et nytt skatteregime vil alltid skape usikkerhet. Vi er i dialog med næringen så vi greier å sikre de langsiktige kontraktene, som de nå mener de får redusert mulighet til å inngå.

Pollestad mener det er for tidlig å si noe om hvilken pris grunnrenteskatten skal beregnes ut fra.

– Grunnrenteskatten er løst på forskjellige måter i ulike næringer. Noen har faktiske salgspriser, andre normpriser. Det er fordeler og ulemper ved begge, og det er ikke sikkert den løsningen regjeringen har valgt er den optimale, sier han.

– Nå ønsker vi innspill. Dette er ikke tiden for å være skråsikker på noe annet enn at skatten vil bli innført.