Går videre med energiøy til nær 300 milliarder: – Et av vår tids største grønne prosjekter

De danske partiene er enige om rammene for en kunstig energiøy utenfor Bornholm. Staten skal eie minst 50,1 prosent, ifølge en bred politisk avtale.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det skriver det danske Klima-, energi- og forsyningsministeriet i en melding.

Partiene som er enige om avtalen er Venstre, Dansk Folkeparti, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre, Enhedslisten, Det Konservative Folkeparti, Liberal Alliance og Alternativet.

Kostnaden for prosjektet er anslått til 210 milliarder danske kroner (289 milliarder norske kroner).

Energiøyen skal legge til rette for produksjon av havvind og tilknyttet virksomhet som for eksempel batterier, datasentre og hydrogen i Nordsjøen.

– Energiøyen i Nordsjøen er et av vår tids største grønne prosjekter, som også blir møtt med kjempestor interesse og engasjement både i Folketinget og næringslivet, sier Danmarks klimaminister Dan Jørgensen.

– Det understreker også avtalen, hvor vi nå tar et viktig skritt som skal bidra til å sikre et sterkt, grønt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv, sier han.

Øyen skal etter planen være klar mellom 2030 og 2033, og det skal bygges hundrevis av havvindturbiner i området rundt øyen.

Danmark har satt et mål om å kutte CO₂-utslippene med hele 70 prosent i 2030. Norge har planer om å minst halvere sine utslipp i samme periode.

Vil bygge ut 10 gigawatt

Danskenes mål er ifølge avtalen å bygge ut 10 gigawatt havvind rundt øyen, inkludert tre gigawatt som allerede er besluttet.

Kraften skal fraktes til Danmark eller til Europa i samarbeid med nettoperatøren Energinet, og kostnadene for nett skal i stor grad gå til utbyggerne av havvind i området, ifølge avtalen.

Med en slik kapasitet vil danskene kunne produsere rundt 40 terawattimer (TWh) strøm i året, gitt gjennomsnittlig full drift på 4.000 timer i året. Norges totale strømproduksjon er til sammenligning på 150 TWh i året.

Avtalen legger opp til at private aktører skal komme med ett samlet anbud på hele prosjektet, slik at markedet kan danne konsortier og forberede mer detaljerte forslag til gjennomføring.

Avtalen ønsker videre utredninger som kan gjøre det mulig med en beslutning om størrelsen på øyen rundt utgangen av 2021.

Blant aktørene som har vist interesse for å by på prosjektet er havvindutbyggeren Ørsted, sammen med det danske pensjonsfondet ATP.

Ørsted snudde nylig, etter tidligere å ha advart om at øy-prosjektet i verste fall kunne ende som skandaleprosjektet IC4, der det danske togselskapet DSB kjøpte inn togsett som ble kraftig forsinket og dyrere enn planlagt.