Ekspertene tror dette blir de store grønne sakene i 2022

E24 har spurt fire eksperter om hva de tror blir de største sakene i det grønne skiftet i det nye året.

Zero-leder Sigrun Aasland (øverst til venstre), klima- og miljøminister Espen Barth Eide, bærekraftsanalytiker Thina Saltvedt og viseadministrerende direktør i NHO Anniken Hauglie.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Vil du ha ukens viktigste grønne nyheter rett i innboksen din? Meld deg på her og få en mail fra meg hver fredag.

1. Nye grønne spilleregler og sirkulærøkonomi

Thina Saltvedt er sjefanalytiker i Nordea.

Den første store saken Thina Saltvedt peker på i 2022 er den såkalte taksonomien. Det er EUs nye klassifiseringssystem som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er.

– Det blir veldig spennende å se hvilken effekt det får på kapitalflyten, om den vil bevege seg i en mer grønn retning og det blir mer penger til grønne prosjekter, forklarer Saltvedt.

Taksonomien skal bidra til å hindre mer usikkerhet i markedet rundt hva som faktisk er grønt og forhindre grønnvasking. De to første kriteriene, som trådte i kraft fra årsskiftet, handler om å forebygge klimautslipp og klimatilpasning.

Saltvedt tror også sirkulærøkonomi vil bli et stort tema i 2022. Hun påpeker at EU har trukket det frem som en viktig faktor for å nå ambisiøse klimamål.

– I Norge henger vi litt etter og sløser med ressurser. Jeg tror også vi vil se et mye større fokus på både matproduksjon og naturmangfold som henger sammen med klima, sier hun.

Saltvedt er også spent på å se langtidseffekten av energikrisen som har preget Europa det siste halvåret.

– Forhåpentligvis vil det ha en positiv effekt ved at de bidrar til å skru opp tempoet på utbygging av mer sol og vindkraft, sier hun.

2. Tror på hydrogen og negative utslipp

Sigrun Gjerløw Aasland er leder for miljøstiftelsen Zero

Zero-lederen sier 2022 er året hvor utslippskurven skal knekke, etter å ha ligget på omtrent samme nivå siden 1990. Aasland sier det er et år for handling og at det må skje noen faktiske utslippskutt etter nye forpliktelser på klimatoppmøtet i Glasgow.

Aasland peker blant annet på tungtransport, maritim sektor og industrien.

– Vi fikk en veldig fin avslutning på 2021 med en stor Enova-tildeling til tre hydrogenprosjekter. Nå trenger vi å se fortgang i etterspørsel og få på plass ordninger slik at flere satser på hydrogen.

Aasland sier mange selskaper fortsatt opplever usikkerhet knyttet til store investeringer i omstilling, og mener det kan løses blant annet med sektorvise CO₂-fond som kan bidra med midler til omstilling.

– Regjeringen må bidra til å finansiere merkostnadene som kommer ved å velge for eksempel hydrogen. Nå har vi mye av teknologien som kan ta oss til 55 prosent utslippskutt, men ofte er det løsninger som er dyrere og mangler skala. Det er mye som kan og bør skje i Norge i 2022, men det trengs større fart i å rulle ut teknologiene, sier hun.

Zero-sjefen sier man også må få fart på negative utslipp gjennom karbonfangst- og lagring i løpet av året.

– Her har Norge et særlig ansvar, siden vi har stått for store utslipp. Helt konkret er det avgjørende å få på plass finansiering av to karbonfangstanlegg, det vil si penger til anlegget på Klemetsrud.

3. Tror det kan skje mye innen transport

Anniken Hauglie er viseadministrerende direktør i NHO.

– Det viktigste akkurat nå er å gjennomføre, og ta omstillingen fra ord til handling. Vi vet ganske mye om hva som må gjøres for å få ned utslipp og bygge nye industri, men fart er et nøkkelord, sier Hauglie.

Hun sier det er nødvendig med fremdrift på utbygging av fornybar kraft og at man må ha høyere trykk på satsinger som batteri, havvind og hydrogen.

– Skal du få opp et hydrogenmarked eller få flere el-ferger må du ha en kjøper og et marked i den andre enden. Derfor var det viktig at også myndighetene stilte krav om hydrogendrevne fylkesferger.

Hun sier også at bedriftene etterlyser at myndighetene i større grad bruker sin makt som innkjøper til å tvinge gjennom mer bærekraftige løsninger. NHO-direktøren peker på transport på land og havs som områder hvor det kan skje mye det neste året.

Spørsmålet om krafttilgang og videre utbygging av kraftnettet også være viktig i år, spår Hauglie. En del av denne debatten er elektrifisering av sokkelen. Det vil være helt nødvendig for å nå klimamålene, sier hun.

– Norge har satt seg veldig høye ambisjoner om å kutte 50 prosent av utslipp innen 2030, og det er veldig kort tid til å gjøre de grepene vi må for å komme i mål.

4. – Naturbaserte løsninger blir viktigere

Espen Barth Eide er klima- og miljøminister (Ap).

For klima- og miljøministeren står en rekke internasjonale toppmøter på agendaen i 2022.

– En makrotrend er at man er blitt mer opptatt av naturens rolle i å målene om netto null. Det handler om at vi må sørge for at vi har nok natur til å fange opp det vi har sluppet ut. Biodiversitet og naturbaserte løsninger vil være et dominerende tema, sier han.

Netto nullutslipp oppnås når det er balanse mellom klimautslippene og opptak av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut, ifølge Cicero. I Europa spår Eide at det blir mange diskusjoner om EUs nye superplan for klimaet. Her hjemme blir det viktig for den nye regjeringen å vise hva den mener med omstilling til grønn vekst, sier Eide.

– Det gjelder blant annet i vestlandsindustrien, at vi skal realisere potensialet for karbonfangst og fortsette å bygge en ny næring for batterier. Et alvorlig bakteppe for dette, som Meteorologisk institutt nettopp har minnet oss om, er at oppvarmingen går fortere i Norge enn i andre deler av verden. Vi må ta innover oss at vi vil bli rammet tidlig at klimaendringer, og det ser man allerede på steder som Svalbard.

Eide sier at industri, matproduksjon, transport og bygg og anlegg er områder hvor det er mulig å få til store klimakutt. Der har teknologiutviklingen allerede kommet langt men krever fortsatt regelendringer og krav for å få fortgang i omstillingen. Ministeren sier diskusjonen rundt elektrifisering av sokkelen må sees i sammenheng med utbygging av havvind.

– Elektrifiseringen må skje parallelt med at man bygger ut havvind. I et tiårsperspektiv kan dette bety at man lager like mye strøm som man bruker ute på havet til å få ned utslippene.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

Publisert: