FHI-direktøren: Usikkert hvordan julefeiringen vil slå ut

Camilla Stoltenberg er bekymret for starten av året, men hun håper vi ikke vil trenge nye runder med strenge tiltak.

  • Martha C. S. Holmes
  • Fredrik Solstad (foto)
Publisert Publisert

– Vi var ikke overrasket over at det kom en ny variant. Det som alltid vil være overraskende, er akkurat når den kommer, sier Stoltenberg.

Det er bare tre måneder siden gjenåpningen av Norge ble feiret, og meteren brettet sammen. Samtidig var nettopp nye mutasjoner det den forrige regjeringen trakk frem som en usikkerhetsfaktor som kunne gi en ny nedstengning.

– Da alle snakket om normal hverdag med økt beredskap, ble jeg ofte spurt om vi skulle sprette champagnen snart. Da sa jeg at vår jobb er hele tiden å jobbe med økt beredskap, men dette druknet litt i lettelsen over den normale hverdagen, tror jeg.

Dette er de bekymret for

FHI direktøren har sagt til VG at hun er ganske bekymret for tiden etter nyttår.

Om omikron smitter så mange som i FHIs mest pessimistiske scenarioer, vil det være en belastning som ikke likner noe vi har sett før - med opptil 5000 innlagte på en gang i slutten av januar.

Selv i de optimistiske scenarioene vil det kunne komme en vanskelig topp i mai med opp mot 1000 innlagte.

– Kan det være vi uansett må gjennom det på et tidspunkt?

– Det kan være av svært mange vil bli smittet uansett. Da er det jo en fordel om det skjer med en vaksinert befolkning som har god beskyttelse mot alvorlig sykdom, og en variant som sprer seg raskt og ikke gir like alvorlig sykdom, sier Stoltenberg.

Hun understreker at scenarioene ikke er ment som prognoser som sier akkurat hvordan utviklingen kommer til å bli. Men hun sier det viktigste er å forberede seg på de verre scenarioene.

  • Hvor stort er spennet? Les mer om de optimistiske og pessimistiske scenarioene til FHI, og hva som påvirker dem, her.

Stoltenberg sier at det alltid er en stor usikkerhet rundt nye mutasjoner. Samtidig sier hun at FHI stadig blir mindre usikre, etter hvert som omikron sprer seg i andre land.

– Det er jo helt vilt å tenke på hvor mye mer vi vet om omikron nå enn for en måned siden da vi hørte om den første gang. Men jeg tror ikke vi har sett konsekvensen av omikron-smitte blant eldre og utsatte grupper enda. Det blir viktig. Det er mange som er vaksinert med tredje dose i både Storbritannia, Danmark og Norge, så vi vil få svar på om det er tilstrekkelig i løpet av kort tid.

Selv om det finnes tegn på at omikron kan gi mildere sykdom, er helsemyndighetene bekymret for at så mange smittes på en gang at at det kan føre til en overbelastning av helsetjenestene i kommuner og på sykehus, og andre samfunnsfunksjoner.

– Vi vet ikke om det er slik at den gir mildere sykdom selv om en del kan tyde på det, og hvis det er slik er spørsmålet om det bare er hos vaksinerte, sier Stoltenberg.

– Håper vi ikke trenger nye runder

FHI ser mye til blant annet Danmark, som ofte har ligget foran Norge når nye mutasjoner sprer seg. Der hadde de onsdag en smitterekord med 23.000 nye tilfeller på én dag, og Statens Serum Institut (SSI) anslår at 80 prosent av de positive coronatestene i Danmark nå er omikron.

Smittetallene i Norge har ikke økt like mye enda. I Norge har FHI sagt at omikron dominerer i Oslo og Viken, og de regner med at omikron blir dominerende i løpet av få uker.

– Vi er usikre på smittetallene fordi folk oppfører seg litt annerledes i forbindelse med helligdager generelt når det gjelder både testing og sosial kontakt. Så hvordan julen vil slå ut om vi ser 2–3 uker frem i tid er vanskelig å si, sier Stoltenberg.

Nå settes det mange booster-doser i europeiske land, og i land med mindre tilgang på vaksine får flere og flere immunitet gjennom smitte. Det gjør at den globale immuniteten øker.

– Den kommer til å øke mye i løpet av året som kommer, det har den gjort også i året som har gått. Så det som er viktig er hvordan den øker - om den øker på en måte som tar livet av mange mennesker, eller på en mer skånsom måte.

– Tror du vi kan ha tiltak neste jul også?

– Jeg håper at vi ikke vil trenge nye runder med inngripende tiltak, og at vi vil klare oss med vaksinasjon og mindre inngripende tiltak i perioder, kanskje bare lokalt. Men vi må hele tiden være forberedt på noe mer en god stund til, og ha beredskap for det helst kontinuerlig.

Publisert
  1. Coronaviruset
  2. FHI
  3. Camilla Stoltenberg

Les mer om dette temaet

  1. FHI-direktøren mener vi vet for lite om tiltakene: – Egentlig uakseptabelt

BT anbefaler

– Etterforskningen, som i stor grad har vært innrettet mot enkeltpersoner, har allerede fått en negativ innvirkning

Forsvarsdepartementet skriver til Riksadvokaten at etterforskningen «i stor grad har vært innrettet mot enkeltpersoner», og at dette alt har fått følger.

LES SAKEN