Arbeidsinnvandringen uteblir etter pandemien: – Nesten helt borte

Fra toppen i 2019 har hver fjerde arbeidsinnvandrer forsvunnet fra Norge.

Da Nasjonalmuseet i Oslo ble bygget var det rekordmange arbeidsinnvandrere i Norge. Etter pandemien har de utenlandske uteblitt fra arbeidsmarkedet.
Publisert Publisert

– Etter pandemien så har det stoppet veldig opp. Vi er nede på 10–20 prosent av det vi hadde før pandemien, sier Bjørn Wiik, konserndirektør for kommersielle aktiviteter i bemanningsselskapet Adecco.

Det baserer han på hvor mange arbeidere selskapet har inne og hvor disse er fra.

Bjørn Wiik, konserndirektør for kommersielle aktiviteter i Adecco

– Det er veldig, veldig få østeuropeere som kommer inn for å jobbe i Norge etter pandemien, og svenskene uteblir så å si helt, sier Wiik.

Han sier utenlandsk arbeidskraft spesielt har fylt behovet for arbeidskraft i service-bransjen, bygg og anlegg og restaurant.

– Jeg tror det blir vanskelig i årene fremover. Det er ikke bare en koronaeffekt, sier Wiik.

Fall på 25 prosent siden toppen

– Arbeidsinnvandringen henger fortsatt langt etter nivået før pandemien, sier Knut Håkon Grini, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I mars var det rundt 76.000 «ikke-bosatte lønnstakere» i Norge, ifølge SSB.

SSB-tall

Tilsvarende tall i de to årene før pandemien var 83.000 og 85.000, mens det på det høyeste var rundt 104.000 arbeidsinnvandrere i august 2019.

– Trenden før pandemien var jevnt stigende, foreller Grini.

Christian Børresen, markedsdirektør i Randstad

Ikke lenger like attraktivt å komme til Norge

Christian Børresen er markedsdirektør i Randstad, verdens største HR-selskap.

– Øst-Europa har hatt en kraftig lønnsvekst de siste årene. Det er en trend vi har sett over årene som har gjort det mindre attraktivt å komme til Norge, forteller Børresen.

Han peker også på en svak kronekurs som grunn til mindre arbeidsinnvandring. Med en svakere kronekurs blir de kronene man tjener i Norge til færre euro, dollar eller andre valutaer man veksler om til.

Det får konsekvenser.

– Vi ser helt tydelig en endring i arbeidsmarkedet, hvor det er rekordhøyt antall ledige stillinger og samtidig en arbeidsledighet på 2008-nivå, sier Børresen.

I mai var kun 1,6 prosent av arbeidsstyrken registrert som helt arbeidsledige, ifølge Nav.

– Vi ser at antallet søkere du kan forvente er veldig lavt sammenliknet med tidligere. Noen steder i landet får man i snitt 2,5 søkere pr. stilling, så det er arbeidstakers marked på alle måter, sier Børresen.

Utreiseforbud for arbeidsføre ukrainere

Rolf K. Andersen forsker blant annet på arbeidsinnvandring i forskningsstiftelsen Fafo.

Han peker på at invasjonen av Ukraina bidrar til mangel på arbeidskraft.

– Det er mye ukrainsk arbeidskraft til Polen som nå forsvinner, siden Ukraina har innført utreiseforbud for menn mellom 18–60 år, som er arbeidsfør alder. Det er også mangel på arbeidskraft i Polen nå, sier Andersen.

Rolf K. Andersen, forsker i Fafo

Tegn til at portugisere tar turen

Fafo-forskeren ser ingen klar trend i at tomrommet etterlatt av polske, litauiske og rumenske arbeidsinnvandrere blir fylt av andre grupper.

– Vi ser ikke noe sånt i statistikken, men statistikken er også litt treg. Vi får enkelthistorier om at det begynner å importeres noe arbeidskraft fra Portugal, for eksempel, sier Andersen.

Likevel er den største andelen arbeidsinnvandrere i Norge i dag fra Polen.

– Den sterke økningen vi så i tidligere år har flatet ut, men antallet ligger stabilt høyt på snaut 140.000 sysselsatte, sier Andersen.

Publisert