Støtter IEAs forslag til oljekutt: SV vil at Norge skal kutte fartsgrensene

Naturvernforbundet og SV støtter IEAs forslag om lavere fartsgrenser for å kutte oljebruken, men Frp er skeptisk. – Det var ingen av disse tiltakene som imponerte meg noe særlig, sier Terje Halleland (Frp).

Denne artikkelen er over ett år gammel

Fredag foreslår Det internasjonale energibyrået (IEA) ti tiltak for å kutte oljeforbruket i de industrialiserte landene, inkludert bilfrie søndager og 10 kilometer i timen lavere fartsgrense på motorveier.

Mens Frp er skeptiske til begrensninger i biltrafikken, er transportpolitisk talsperson Mona Fagerås (SV) fornøyd med forslagene. Hun mener Norge bør følge IEAs råd og gjøre grep med fartsgrensene snarest mulig.

– Her er det jo bare å sette i gang, skriver Fagerås i en e-post til E24.

– Når vi nå får denne smørbrødlista med gode tiltak, regner jeg med at klimaministeren tar ansvar og sørger for at Norge blir med på dette. Et godt sted å starte er jo å senke fartsgrensene og sørge for en bedre kollektivtrafikk, det kommer vi til å jobbe videre med i Stortinget, skriver Fagerås.

Russland har blitt møtt med sanksjoner etter invasjonen av Ukraina, og flere aktører har vært skeptiske til å kjøpe russisk olje. Oljeprisen var på det meste helt oppe i 130 dollar fatet.

Bensin- og dieselprisene i Norge har vært oppe i nye rekorder på rundt 26–27 kroner literen. Fortsatt ligger prisene mange steder på langt over 20 kroner literen.

IEA foreslår nå ti tiltak som skal kunne redusere oljeforbruket i industrialiserte land med om lag 2,7 millioner fat per dag i løpet av en periode på fire måneder.

Dette er noen av forslagene:

• 10 kilometer i timen redusert fartsgrense på motorveier
• bilfrie søndager i byene
• folk bør jobbe hjemmefra tre dager i uken der det er mulig
• datokjøring, hvor du får tilgang på veiene den dagen alt etter om bilnummeret ditt slutter på et oddetall eller et partall

– God og konkret liste

Også Naturvernforbundets nestleder Pernille Bonnevie Hansen støtter flere av grepene IEA foreslår, og ber regjeringen ta grep.

– Det er klart dette er en god idé. Vi i Naturvernforbundet har lenge jobbet mot planene om å bygge ut nye motorveier med fartsgrense 110 rundt omkring i landet, blant annet fordi det vil øke forbruket av drivstoff og energi, sier Hansen til E24.

– Personlig nekter jeg å kjøre over 90, for å spare energi og for å kutte utslipp. Også elbiler bruker mer energi når man kjører over 90, og vi trenger å spare så mye vi kan av energi, sier hun.

Hun mener at statsminister Jonas Gahr Støre bør starte fra toppen av listen og innføre 90 kilometer i timen som maksfart på motorveier i Norge så raskt som mulig.

– Det burde være et åpenbart grep for Støre, nå som IEA så tydelig anbefaler det. Det har de siste årene pågått en debatt i flere land om å redusere farten på motorveiene av hensyn til klimaet, og nå er det på tide å få ut fingeren, sier hun.

Hansen mener at et fartskutt fra 110 til 90 kan spare mye energi og i tillegg redusere utslipp, støyproblemer og spredning av mikroplast.

– Jeg har sett på IEAs liste, og den sier at individer bør velge tog og videokonferanse heller enn fly. Det myndighetene kan gjøre er særlig å sette ned farten og senke kollektivprisene, sier Hansen.

Frp er ikke imponert

Flere av tiltakene som nå foreslås kan minne om grep som ble tatt i bruk for å spare bensin og olje etter oljekrisen i 1973, inkludert forslag om datokjøring, redusert fartsgrense på motorveier og bilfrie søndager.

– Det var ingen av disse tiltakene som imponerte meg noe særlig, sier stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) til E24.

– At vi skal minke på bruken av olje fremover tror jeg mange er innforstått med, men jeg synes at disse forslagene høres veldig teoretiske ut. Det er nok andre tiltak som kan monne mer, men for all del, dette er forslag man bør se på og vurdere hvis det er nødvendig, sier han.

Halleland erkjenner imidlertid at begrensninger i oljetilbudet kan påvirke også Norge. Men han frykter at slike grep skal gå for hardt ut over vanlige folk.

– Den geopolitiske situasjonen har endret seg, og hvis du får drastiske endringer på tilbudssiden, så er det klart at man må se på grep for å få dette til. Men hvis vi skal gjøre noe, så må vi ta grep som virker, og som folk kan slutte seg til og ser mening i, sier han.

– IEA åpner også for å kutte i avgiftene på drivstoff?

– Dette er også tiltak som kan gjøres. Hvis man skal endre forbrukssiden etter at det skjedd endringer på tilbudssiden, så må man se på helheten. Noen vil rammes mer av slike tiltak enn andre, og da må man se på ordninger for å utjevne dette, sier Halleland.

– Kan få nye utfordringer

Flyanalytiker og konsulent Hans Jørgen Elnæs i selskapet Winair mener IEAs anbefalinger om å fly mindre kan få følger for flyselskaper som SAS.

– En allerede hardt presset luftfartssektor kan få nye utfordringer gjennom at det lukrative forretningsreisesegmentet innretter seg etter IEAs anbefalinger, skriver han i en e-post til E24.

– Dette segmentet er spesielt viktig for SAS, Lufthansa, KLM/AirFrance og British Airways, for å nevne noen, skriver han.

Ifølge Elnæs har forretningsreiser vært på et lavmål under hele coronakrisen, men de er nå i ferd med å ta seg opp igjen etter hvert som reiserestriksjonene trappes ned.

– Flyselskapene globalt hadde i gjennomsnitt et daglig forbruk på ca. 2 millioner fat jet fuel i 2019 før pandemien slo til i 2020. Forbruket er forventet å komme nesten tilbake på 2019-nivå i slutten av 2022 eller første halvdel av 2023, skriver han.

– Store følger

IEA ble etablert etter oljekrisen i 1973–1974, da mange industrialiserte land oppdaget at de ikke var rustet til å håndtere en situasjon med energimangel.

Russlands invasjon av Ukraina og påfølgende sanksjoner har bidratt til høye olje- og gasspriser, og skaper en vanskelig situasjon for mange energiimportører.

Hvis grepene gjennomføres, kan de bidra til å redusere faren for et alvorlig tilbudssidesjokk frem mot høysesongen for bilkjøring på sommeren, ifølge IEA. Rundt 45 prosent av global oljeetterspørsel kommer fra industrilandene, og de fleste av disse er IEA-medlemmer.

– Som resultat av Russlands rystende aggresjon mot Ukraina kan verden stå overfor sitt verste tilbudssjokk på olje på flere tiår, med store følger for våre økonomier og samfunn, sier IEA-sjef Dr. Fatih Birol i en melding.

– IEAs medlemsland har allerede tatt grep for å støtte den globale økonomien med en foreløpig frigjøring av millioner av fat fra kriselagrene, men vi tar også grep på etterspørselssiden for å unngå et skadelig tilbudssjokk, sier Birol.