Fersk handlingsplan fra Hareide og Rotevatn: Slik vil de sikre fossilfrie anleggsplasser
Strømdrevne gravemaskiner er tre ganger dyrere enn dieselmaskiner. Samferdselsminister Knut Arild Hareide vil sette i gang pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser, viser en fersk handlingsplan.
Denne artikkelen er over to år gammelI forrige uke kom regjeringens store klimaplan. Der ble det varslet en handlingsplan som skal kutte utslippene fra anleggsmaskiner som brukes til å bygge veier, jernbaner og flyplasser.
Tirsdag legger regjeringen frem «Handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen transportsektoren».
Her fastsetter regjeringen et krav som også er nevnt i regjeringserklæringen fra Granavolden.
– Målet vårt er å ha fossilfrie anleggsplasser i 2025, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til E24.
– Da har dere det travelt?
– Ja, vi har det travelt med nettopp dette arbeidet. Men vi har sett at når vi greier å snu denne trenden, så går det veldig fort, sier Hareide.
Dette er Solbergs klimaplan
Vil støtte pilotprosjekter
Et viktig tiltak i handlingsplanen er at Samferdselsdepartementets etater og virksomheter får beskjed om å sette i gang pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser.
Det skal avlaste risikoen for entreprenører i transportsektoren, slik at de kan få tatt i bruk utstyr drevet på for eksempel batterier eller hydrogen. Både jernbane- og veiprosjekter kan være aktuelle som pilotprosjekter.
I tillegg skal det offentlige stille strengere krav til fossilfrie løsninger gjennom sine innkjøp. Kommuner, fylkeskommuner og staten kjøper totalt inn varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeid for rundt 560 milliarder kroner i året.
– Det kan få større betydning i anbudsprosessene om du leverer fossilfritt, vi kommer med pilotprosjekter, og vi bruker innkjøpsmakten vår som statlig og stor utbygger. Det tror jeg er de viktigste tiltakene i denne planen, sier Hareide.
Ap om klimaplanen: – For svak
Vil stille krav
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener staten må bidra til å øke etterspørselen på anleggsmaskiner.
– Skal Norge bli et lavutslippssamfunn er det ikke nok å bare reise grønt, vi må også bygge veiene, tunnelene, banene og lufthavnene på en klimavennlig måte, sier Rotevatn.
– Det er dyrt for entreprenørene å skaffe seg nullutslippsmaskiner. For å få kostnadene ned og fart i teknologiutviklingen, så skal staten bidra ved å øke etterspørselen på nullutslippsmaskiner. Krav i offentlige anskaffelser er et godt virkemiddel for å redusere utslippene fra anleggsplasser i transportsektoren, sier han.
Erna Solbergs klimaplan vil trolig gi dyrere flybilletter: – Vil helt klart slå ut
Vil koste penger
Det er langt dyrere for entreprenører å kjøpe utslippsfrie gravemaskiner, hjullastere, dumpere og andre anleggsmaskiner sammenlignet med dieseldrevne maskiner.
Maskiner i anleggsbransjen har typisk en levetid på rundt syv år, og en klar marsjordre fra regjeringen kan potensielt bidra til at entreprenørene bytter til fossilfritt neste gang de kjøper en maskin.
– Dette vil naturlig nok ha en kostnadsside. Derfor er det så viktig at vi nå gir disse signalene, for da kan også aktørene snu og få tid til å omstille seg. Da blir kostnadene ofte mindre enn om det kommer helt plutselig, sier Hareide.
– Er tiltakene i denne handlingsplanen nok til å nå målet?
– Det er klart vi har dårlig tid, men jeg tror at vi kommer til å komme svært så langt frem mot 2025, sier han.
Regjeringen vil mer enn doble CO₂-prisen for oljenæringen
Miljøorganisasjoner ønsker seg en bredere klimaplan: – Den skjermer oljen
CO₂-avgift og Enova skal bidra
Norske anleggsplasser slipper ut opp mot 700.000 tonn CO₂-ekvivalenter årlig, blant annet på grunn av maskiner drevet på diesel.
Transportsektoren i Norge står totalt for utslipp på 15,5 millioner tonn i året. Med dagens politikk er disse utslippene ventet å falle til 10,4 millioner tonn i 2030, ifølge fremskrivninger i statsbudsjettet for 2021.
Regjeringen varslet i klimaplanen fra forrige uke at den vil øke CO₂-avgiften til 2.000 kroner tonnet i 2030, fra rundt 590 kroner i dag. Dette vil også ramme anleggsmaskiner som drives på diesel.
«Beregninger anslår at dette kan gi kraftige utslippsreduksjoner», skriver regjeringen.
I tillegg skal statlige Enova bidra med støtte, slik de allerede gjør i dag.
«Blant annet støtter Enova fornybare energiløsninger og innkjøp av nullutslippsmaskiner til bruk på anleggsplasser», skriver regjeringen.
Billigere i drift
Elektriske gravemaskiner er rundt tre ganger så dyre som fossile maskiner. Med Enova-støtte er en elektrisk maskin om lag dobbelt så dyr. Samtidig sparer entreprenørene utgifter til diesel.
«Mens investeringskostnadene er høyere for nullutslippsmaskiner enn for konvensjonelle dieselmaskiner, så vil driftskostnadene være lavere», skriver regjeringen.
Det er ifølge handlingsplanen teoretisk mulig å få tak i nullutslippsmaskiner til en komplett anleggsplass hvis det etterspørres. Slike maskiner er i dag hovedsakelig ombygget fra fossildrift. Markedet for slike maskiner vil først bli modent når de settes i serieproduksjon, påpeker regjeringen.
Trenger mye strøm
For entreprenørene kan det bli en hodepine rundt hvor strømmen skal komme fra til å lade en rekke gigantiske maskiner på anleggene.
Anleggsplasser i transportsektoren kan strekke seg over store områder, og har ikke alltid tilgang til store effektuttak, påpeker handlingsplanen.
«Potensialet for elektrisk drift er størst i nærheten av byer som allerede har god infrastruktur for elektrisitet med muligheter for høyt effektuttak. Utfordringer ved utbygging av jernbane og vei er tilgang til strøm på anleggsplassen og lademuligheter med høy effekt», skriver regjeringen.
– Vil dere gi støtte til batteripakker og annen infrastruktur som trengs til disse maskinene?
– Det kan være en del av disse pilotprosjektene som blir avdekket, sier Hareide.
Forventer konkret klimaplan: – Vi må være ærlige: Dette blir ikke enkelt
Oslo setter krav
Oslo kommune sa i fjor til E24 at de vil sette krav om utslippsfrie anleggsplasser, noe som kan få følger for kommende prosjekter som Fornebubanen og byggingen av et nytt hovedkvarter for NRK.
– Hvorfor setter ikke dere dette som krav?
– Vi kan jo òg være med å sette krav. Så er det spørsmål om vi skal gjøre det absolutt, eller si at dette har betydning i anbudene, sier Hareide.
– Jeg opplever at både næringen og de offentlige aktørene her er offensive, og jeg tror vi skal få til svært så gode resultat, og så syns jeg det er veldig bra med den type signaler som blant annet Oslo gir, sier han.
