Yaras toppsjef bedt om å bli ny president i NHO

Svein Tore Holsether kan ikke love at NHOs krav om reallønnsnedgang for arbeidere i industrien skal gjelde for hverken ham selv eller NHOs direktør i år.

Med Svein Tore Holsether har NHO lykkes i å få en av næringslivets absolutte topper til å ta vervet som president.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether er foreløpig bare innstilt av NHOs valgkomité til vervet som de private arbeidsgivernes fremste tillitsvalgt. Men absolutt ingenting tyder på noe opprør og revolusjon før han 8. juni formelt skal velges som NHOs nye president.

– Hvorfor ønsker du dette vervet?

– Samarbeid, omstilling og det grønne skiftet er ting jeg brenner for. Det er noe jeg har jobbet mye med i Yara. Og så ser jeg hvilken spesiell rolle NHO har her i Norge. Jeg setter utrolig stor pris på det norske trepartssamarbeidet.

Svein Tore Holsether mener at tiden har løpt ut for at norske bedrifter klarer å ta tak i klimautfordringene hver for seg.

– Tiden da man bare tenkte på egen bedrift er over

Med Holsether som president har NHOs valgkomité for første gang på mange år lykkes i å få en av næringslivets absolutte topper til å ta på seg dette vervet.

Gjødselprodusenten Yara er landets tredje største virksomhet målt i omsetning. Og selskapet er det fjerde mest verdifulle på Oslo Børs.

Holsether trer nå ut av noen internasjonale verv i gjødselindustrien for å rydde plass til rollen som president for NHO. Han velges for to år med muligheten til et like langt gjenvalg.

Yara-toppen mener det er viktig at folk i toppjobber som han selv engasjerer seg utover egen bedrift.

– Rollen til en bedriftsleder er i dag ganske forskjellig fra 1970-tallet og økonomen Milton Friedmans tenkning om at «the business of business is business.». Den tiden da man bare tenkte på egen bedrift er over, sier han.

– Nå handler det om ta et mye større samfunnsansvar. Bedrifter vil aldri gå bra i et samfunn som ikke går bra.

Les også

NHO krever reallønnsnedgang etter kriseåret

Neppe nedgang i egen reallønn

Når Holsether tiltrer i juni er trolig støvet etter årets lønnsoppgjør i ferd med å legge seg.

Men kanskje ikke.

NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid har satt sinnene i kok etter sitt utspill om at ansatte i industrien må tåle nedgang i reallønnen i år.

Og det etter et år hvor industribedriftene samlet har levert det beste overskuddet siden 2008.

– Kan du garantere at det blir reallønnsnedgang på NHO-sjef Almlid i år? Slik at han går foran med et godt eksempel?

– Nå får jeg først bli valgt, da. Så skal jeg bruke mer tid til å sette meg inn i alt rundt strategi og veien fremover. Men dette med lønn antar jeg er på plass før jeg eventuelt starter, svarer Holsether.

Les også

Kraftig økt overskudd i industrien. Men NHO vil ikke dele i lønnsoppgjøret.

LOs forhandlere bør sjekke ut Yaras årsrapport som offentliggjøres 26. mars. Den viser hva NHOs påtroppende president tjente i 2020.
Les også

Aksjen som leverer utbytter som hakka møkk

Opplysninger om hva Holsether selv tjener, riktignok i fjor og ikke i år, blir kjent alt fredag 26. mars. Da slippes Yaras årsrapport for 2020.

Holsethers fastlønn var for året før, i 2019, på 6,7 millioner kroner. Men hans samlede lønnsgodtgjørelse var da på hele 14 millioner kroner.

– Er det noen «fare» for at årsrapporten vil vise at din lønnsgodtgjørelse i 2020 økte kraftig samtidig som NHO sier de industriansattes reallønn skal gå ned i år?

– Min fastlønn har vært fryst siden 2018. Hele variasjonen er da avhengig av resultatene. Hvis de er bra, så vil det gi utslag i bonusene. Men det er engangssvingninger.

– Men fastlønnen utgjør under halvparten av din totale godtgjørelse også i fjor?

– Ja. Men det som er igjen, er resultatavhengig. Og vi er i en syklisk industri som har en annen syklus enn resten av industrien. Men det er klart at vi i Yara har vært gjennom et godt år i 2020.

Les også

Norge kommer til å ha kraftoverskudd i 20 år. Likevel blir strømmen dyrere.

Vil løfte det grønne i flokk

Både som toppsjef i Yara og som NHO-president er Holsether opptatt av samarbeid. Det gjelder spesielt når det er snakk om de norske klimamålene.

– Hver enkelt bedrifts mulighet til å gjøre noe hver for seg er forbi. Nå må vi tenke på tvers av industrier. Vi må finne nye samarbeidspartnere, sier han.

Holsether peker på samarbeidet om Yara har inngått med Statkraft og Aker.

De tre konsernene vil sammen bygge en ny fabrikk på Herøya i Porsgrunn som skal produsere «grønt» hydrogen. Den skal igjen kunne bli til «grønn» ammoniakk. Det skal brukes som et klimavennlig drivstoff innen særlig skipsfarten.

Fabrikken skal alene kunne produsere fem ganger mer grønt hydrogen enn all annen ny kapasitet av dette i verden i fjor.

Holsether har, ifølge appen Strava, løpt 7,7 mil bare de siste fire ukene. Det blir ikke mindre løping fremover. I bakgrunnen Yaras kommunikasjonsdirektør Kristin Nordahl.

Trenger statens finansielle muskler

Men som så ofte når det gjelder grønne investeringer: Alt henger på at staten åpner pengesekken.

– Hvorfor skal vi skattebetalerne ta det meste av den finansielle risikoen i prosjekter som private kapitaleiere vil få alt eller det meste av gevinsten ved, om de lykkes?

– Jeg tror ikke det er sånn det er satt opp. Man trenger overgangsordninger. Det er en omstilling vi snakker om. Det er ikke slik at staten tar all risiko. Vi tar også en betydelig risiko, svarer Holsether.

– Jeg ser på det som et samarbeidsprosjekt som er bra for verden. Men det er også bra for Norge, ved at vi kan få et forsprang på å utvikle en industri rundt fornybar energi.

Les også

Dette må slå til for at Erna Solbergs prestisjeprosjekt ikke skal ende med milliardtap

Det er én ting han ikke vil kutte i

Holsether vil ikke gi Aftenposten/E24 noe tall på hvor mange milliarder kroner de tre vil be staten om på Herøya.

Han lar seg ikke lokke ut på av følgende superenkle regnestykke: Herøya vil rense dobbelt så mye CO2 årlig som Norcems prosjekt i Brevik. Det siste får ca. 4 milliarder statlige kroner.

Men Holsether lover noen konkrete summer på bordet allerede om noen måneder. For Yara og de to andre vil løpe fort på Herøya.

– Verden står ikke stille og venter på at vi skal ferdigstille vårt prosjekt. Vi jobber for at dette skal bli det store hydrogenprosjektet for både Norge og verden.

Holsether er vant til å løpe både fort og langt. Han løper daglig, og han deltar både i maraton og i over ti mil lange såkalte ultraløp.

– Skal du løpe like mye som NHO-president?

– Jeg skal det. Det er en investering. Det er ikke mer enn én time om dagen i snitt. For meg er det måte å koble av på. Og det er en energibank. Det gjør meg mer effektiv de andre timene. Jeg kommer ikke til å løpe mindre, nei.

Publisert: