Sverige vil bygge kraftnett raskere: Mener Norge bør gjøre det samme
Svenskene vil bygge ut kraftlinjer raskere for å kunne takle kraftig økt strømforbruk. Den norske kraftbransjen mener Norge bør gjøre det samme.
Denne artikkelen er over to år gammelI forrige uke la den svenske regjeringen frem et lovforslag som skal kutte saksbehandlingstiden for kraftlinjer betraktelig.
Blant grepene svenskene varsler er at nettselskapene skal kunne bygge flere linjer innenfor samme konsesjon, og at konsesjoner skal kunne deles opp.
– Dette er den største tidsbesparelsen for bygging av kraftlinjer siden Sverige fikk elektrisitet, sa energiminister Anders Ygeman i en melding i forrige uke.
Sverige forbereder seg på en fordobling av strømforbruket, som er på rundt 140 terawattimer (TWh) i året. Det er omtrent på linje med Norges forbruk.
Svensk industri har signalisert store behov, som til batterifabrikken Northvolt og stålprodusenten LKAB, som satser på fossilfri stålproduksjon. LKAB sier de trenger hele 55 TWh årlig hvis all produksjonen skal bli fossilfri.
Ber Norge følge etter
Den norske kraftbransjens organisasjon, Energi Norge, mener at Norge bør gjøre som svenskene og forkorte saksbehandlingstiden for nettutbygginger.
– De ønsker å kutte ned på den lange tiden det tar å bygge nett, gjennom å redusere konsesjonsbehandlingstiden. Det ligner på det vi har foreslått til energiressursmeldingen som skal komme nå i vår, sier Kristin H. Lind i Energi Norge til E24.
Hun viser til en kommende stortingsmelding om fremtidens energisektor, som skal ta hensyn til behovene for verdiskaping og for langsiktig planlegging i både industri, kraftbransje og oljesektor.
– Haster
– Vi bør vurdere de forslagene som er kommet i Sverige. Energi Norge har konkret bedt om en elektrifiseringsstrategi hvor kortere saksbehandlingstid bør være ett av elementene, sier Lind.
– Dette er et arbeid som haster. Vi bør ikke bruke flere år på å finne ut hvordan vi kan redusere tiden konsesjonsprosessene tar, legger hun til.
Energi Norge har spilt inn å gi Olje- og energidepartementet og NVE økte ressurser til saksbehandling. Organisasjonen mener også at det er mulig å lage noe kortere høringsperioder for oppgradering av eksisterende kraftlinjer.
Støttes av Høyre-representant
I helgen skrev E24 at stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Elin Agdestein (H) ønsker at partiet deres skal gå inn for å kutte saksbehandlingstiden for kraftlinjer på landsmøtet i mai.
De to ønsker å sikre tilgang til strøm til elektrifisering, batterifabrikker og hydrogenproduksjon.
Eskeland er enig i at Norge bør gjøre som Sverige.
– Vi registrerer at også svenskene opplever samme utfordringer som vi støter på. Nettet kan bli utfordringen og flaskehalsen for den elektrifiseringen vi er i ferd med å gjennomføre, sier Eskeland.
– De grepene den svenske regjeringen her har gjort, må vi se nærmere på, sier hun.
Miljøvernere og flere politiske partier er imidlertid skeptiske til elektrifisering av oljebransjen fordi de ikke ønsker naturinngrep som vindkraft eller kraftlinjer, og fordi de frykter dyrere strøm hvis kraftforbruket i Norge øker.
Kan ta 8–10 år
Den svenske regjeringen skriver i sitt lovforslag at prosjekttider på 8–10 år ikke er uvanlige for en regional kraftlinje.
«For ledninger som inngår i transmisjonsnettet («hovedveiene» i nettet, journ.anm.) kan tidene være enda lengre. Det nåværende elnettet er forholdsvis alderstynget og trenger modernisering,», skriver regjeringen.
Samfunnsutviklingen i Sverige stiller større krav til tilgangen på strøm og et sikkert elnett, mener landets regjering. Den viser til at industrien investerer i utslippskutt og nye datasentre, og tettbefolkede områder vokser.
«Økt bruk av vindkraft og andre fornybare energikilder, samtidig som kjernekraftens bidrag til strømtilførselen skal minske, gjør at nettet må bygges raskt ut mange steder», skriver den svenske regjeringen.
E24 har tidligere skrevet at næringslivet i hovedstaden Stockholm er bekymret for strømnettets kapasitet. Göteborg Energi er bekymret for at deres region kan gå glipp av grønne jobber hvis det ikke brukes milliarder på nye kraftlinjer.
– Da er alternativet oftest ikke på andre steder i Sverige, men utenfor Sveriges grenser, sa direktør Alf Engqvist i Göteborg Energi i en melding tidligere i år.
