Jacob Schram (58), omhyllet av blitzregn, ble hentet til Norwegian i november 2019. Nå har han fått sparken.
Norwegian var hardt presset økonomisk da Schram kom inn i ledelsen. Oppgaven hans ble å snu skuta og oppnå lønnsomhet.
Schram hadde ingen erfaring fra luftfart. Han hadde brukt mer tid på bensinstasjoner enn flykabiner, med det meste av karrieren hos Circle K og Statoil.
Etter kun tre måneder i sjefsstolen måtte Schram legge alle planer på is. Corona traff luftfarten knallhardt, og Norwegians flyvninger ble kansellert nesten over natten.
Norwegian permitterte 90 prosent av de ansatte, avlyste 85 prosent av selskapets flyvninger, og Schram måtte gå ut og fortelle at Norwegian var uker unna kollaps.
Da det røynet på snudde den ferske Norwegian-sjefen seg til staten og næringsminister Iselin Nybø.
Han rettet følgende bønn til regjeringen: – Vi oppfordrer myndighetene til å iverksette tiltak umiddelbart for å redusere den økonomiske belastningen for flyselskapene.
Etter intens debatt og stressende uker ble Norwegian reddet. Schram fikk en lånegaranti på tre milliarder fra staten. Da hadde selskapet 4,6 milliarder gjeld som kom til å forfalle innen året var over.
Staten stilte strenge krav overfor Schram for at selskapet skulle få pengene. Han måtte nå overtale aksjonærene til å bli med på en storomstilling.
Skjebnedagen kom i mai, og flertallet stemte i Schrams favør. Norwegian hentet inn 400 millioner frisk kapital og omgjorde 10,8 milliarder kroner gjeld til aksjer.
Datidens aksjer ville kun utgjøre 5,2 prosent av selskapet etter omstruktureringen. Schram selv kjøpte aksjer for 700.000 kroner.
Gjennom sommeren ble det bedre. Schram åpnet opp nye ruter - en «kalkulert risiko», ifølge ham selv. Han halverte underskuddet i andre kvartal med brutale kostnadskutt og nedbemanninger.
Til tross for krisepakke og små forbedringer slet fortsatt Norwegian. Det første halvåret tapte selskapet 4,8 milliarder. Norwegian ba på nytt om statlig hjelp.
Schram ba på ny om en redningspakke, denne gangen på 4–5 milliarder, men Norwegian fikk ingenting. – En knyttneve i magen, sa Schram.
Rett etter avslaget gikk han drastisk til verks. Han søkte om konkursbeskyttelse for Norwegians irske datterselskap, som eier flyene i konsernet. Like etter søkte Schram også om konkursbeskyttelse i Norge.
For andre gang i løpet av sitt første år i Norwegian-stolen, måtte Schram overbevise aksjonærene om en omfattende omstrukturering. Dette ble aksjonærene med på:
Aksjespleis som gjorde 100 gamle aksjer til 1 ny aksje, emisjon for å hente inntil fire milliarder, konvertering av gjeld til aksjer, utstedelse av evigvarende gjeld til kreditorer som ikke kunne eie aksjer, utstedelse av aksjer og konvertible lån inntil ti milliarder kroner, lønn til ledelsen blir betalt i aksjer og ikke kontanter.
Til tross for redningspakken slo Schram langdistansesatsingen konkurs. 2000 ansatte mistet jobben.
På vårparten kom det endelig spor av gledesnyheter for toppsjefen. Omstruktureringene ble godkjent av irske og norske domstoler. Selskapet var på vei ut av tåka.
Schram tok nå flyselskapet ut av konkursbeskyttelse og ut på det åpne markedet. Investorer spyttet inn seks milliarder i Norwegian, og John Fredriksen var blant de som gikk tyngst inn.
– Det føles veldig godt å få denne støtten fra markedet når vi er på oppløpssiden av et langt og utfordrende løp, uttrykte Schram, på tampen av å hale selskapet gjennom pandemien.
En snau måned senere fikk ikke Schram være med lenger. Han ble skjøvet ut i kulda av styret.
– Styrets beslutning om å gi meg sparken kom svært overraskende på meg.
– Det er en fantastisk gjeng som det har vært et privilegium å få lede i denne ekstremt turbulente perioden, sier Schram på dagen det blir gjort kjent at han må forlate selskapet, etter 1,5 år som øverste sjef.
