Iskantforlik åpner for oljeleting nord for ny iskant

Regjeringspartiene er enige med Ap, Frp og Sp om iskantsonen. Forliket åpner for oljeleting nord for definert iskant og mulig flytting av sonen om fire år.

Denne artikkelen er over to år gammel

– Frp har fått gjennomslag for at vi skal lete etter olje nord for den definerte iskantsonen, at vi skal få muligheten til å flytte iskantsonen om fire år, og at vi skal kunne åpne grenseoverskridende felt nord for iskantsonen, sier Frps energi- og miljøpolitiske talsperson Jon Georg Dale til NTB.

– Alt vi fikk gjennom i forhandlingene med regjeringspartiene, er også med i avtalen med Ap og Sp, legger han til.

Regjeringspartiene ble enige med Frp om en avtale allerede før helgen. Mandag ble det klart at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet var om bord.

Stefan Heggelund, energi og miljøpolitisk talsmann i Høyre, har ledet forhandlingene på vegne av partiet. Han er veldig fornøyd med å nå ha fått på plass en bred enighet, etter at regjeringspartiene ble enige med Frp før helgen.

– Havet er svært viktig for norsk verdiskaping. Gjennom denne enigheten sikrer vi verdiskaping og norske interesser, samtidig som vi ivaretar viktige naturverdier, sier Heggelund.

I sitt forslag gikk regjeringen inn for at grensen for iskanten skulle settes til 15 prosent. Dette er også utfallet etter forhandlingene på Stortinget.

Saken er politisk betent, fordi definisjonen av iskanten i praksis handler om hvor langt nord i Barentshavet det kan åpnes for boring etter olje og gass.

Enigheten som nå er på plass vil ikke føre til at noen tildelte oljelisenser eller -tillatelser trekkes tilbake.

Detaljer avklart mandag

Da regjeringspartiene og Frp var enige før helgen, ble det ikke lagt fram noen flere detaljer om overenskomsten.

De kom mandag.

– Jeg er glad for at vi i dag sikrer en avtale som i sum bidrar til å opprettholde olje- og gassnæringens vilkår på sokkelen. For Fremskrittspartiet har hovedprioriteten i disse forhandlingene hele veien vært å sikre grunnlaget for å trygge jobbene i industrien og for fiskeriene, sier Dale.

Miljøpolitisk talsperson Lars Haltbrekken i SV er ikke imponert over avtalen som nå er på plass:

– Dette er i strid med absolutt alle miljøfaglige råd. Det er tut og kjør for oljeselskapene i noen av våre mest sårbare havområder, sier Haltbrekken i en uttalelse og fortsetter:

– Det er knapt til å fatte at Venstre og Ap har gått inn i en allianse med Frp i spørsmålet om oljeboring i nord. Vi hadde håpet at de tok klimakrisen mer alvorlig enn det, sier Haltbrekken og mener Venstre ikke lenger kan kalle seg et miljøparti.

Leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, kaller det å åpne for oljevirksomhet nord for den definerte iskanten en «fallitterklæring for norsk havforvaltning:

– Til tross for at vi står overfor en klimakrise og ei naturkrise som truer vårt eksistensgrunnlag, har norske politikere stappa hodet sitt så langt ned i sanden, at de ser ut til å tro at vi bare kan dure på som før med oljevirksomheten, sier Lundberg.

Flyttes sørover

Venstres Ketil Kjenseth, som er saksordfører og leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, mener avtalen er en seier for klimaet og et sårbart havområde.

– Jeg er svært glad for at iskanten flyttes sørover. Det er nå enighet på Stortinget om en helt tydelig grense for petroleumsvirksomhet i nord. Dette har lenge vært Venstres mål, sier han.

– Det betyr at et større område i et av de mest sårbare havområdene i verden får et tydelig vern.

Også KrF sto bak forslaget som kom fra regjeringen i april.

– Bred enighet om en definert grense for petroleumsvirksomhet er et lite steg for det tverrpolitiske samarbeidet, men et stort steg for hoppekrepsen, sier KrFs Tore Storehaug.

Ap og Sp om bord

Etter forhandlinger i komiteen sist torsdag og fredag sluttet både Arbeiderpartiet og Senterpartiet seg til avtalen mandag.

– Den brede enigheten vi her har fått til i dag, sikrer forutsigbare rammer for petroleumsvirksomheten så vel som likebehandling, bærekraft og sameksistens mellom de ulike næringene, sier Aps energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide.

Aps holdning ble landet på partiets gruppemøte sist uke.

Sps Ole André Myhrvold mener forliket om iskantsonen legger det vitenskapelige utgangspunktet til grunn, ivaretar hensynet til sårbar natur og balanserer dette hensynet opp mot næringsaktivitet.

Saken avgis fra komiteen 11. juni og skal debatters i salen 18. juni.