PST urolig for utenlandske oppkjøp etter coronakonkurser: «Dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger»

Strategiske oppkjøp i Norge kan bli brukt for å øke innflytelsen eller tilegne seg sensitiv teknologi, advarer norske sikkerhetstjenester.

Denne artikkelen er over to år gammel

I sin trusselvurdering for 2021 skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) blant annet at konkurser i kjølvannet av covid-19 kan være et yndet mål for utenlandske interesser.

«Negative økonomiske konsekvenser og mulige konkurser i næringslivet kan gi andre stater flere muligheter til å gjennomføre strategiske oppkjøp i Norge», heter det i trusselvurderingen.

De fremhever også at slike oppkjøp kan brukes for å øke en statlig aktørs innflytelse i områder av strategisk verdi, og for å få tilgang til sensitiv teknologi og informasjon.

Havner og flyplasser

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sier til NTB at sikkerhetstjenesten har merket seg en del eksempler på det som kan være strategiske oppkjøp av landeiendommer fra fremmede stater.

– Det kan dreie seg om eiendommer som kanskje ligger plassert i et strategisk område, som flyplasser, havner eller i nærheten av forsvarsanlegg, sier han til NTB.

PST-sjefen sier utfordringen er at man har få virkemidler for å hindre slik oppkjøp.

– Det er ikke så enkelt, for vi lever i et åpent samfunn hvor kjøp og salg av eiendom og virksomheter er normalt. Men av og til ser vi at noen oppkjøp kan virke mistenkelige, og særlig hvis vi identifiserer hvem som er oppkjøperne. Altså ikke i første, andre eller tredje linje, men hvem som egentlig eier selskapet, sier Sjøvold.

– Hva er PSTs anbefalinger for å minimere risikoen?

– Utfordringen er at det ikke er så mange virkemidler vi har. Det handler om hvilke muligheter man har til å intervenere i en kommersiell virksomhet, sier Sjøvold.

Les også

Spionasje i næringslivet: - Det er en forskrekkende grad av naivitet i Norge

«Kan være vanskelig å avslå»

Utenlandske aktører kan også dukke opp med tilbud som blir for attraktive til å si nei, advarer PST.

«Vi ser blant annet hvordan enkelte land tilbyr virksomheter i Norge gunstige økonomiske avtaler av en slik art at de kan være vanskelig å avslå. Samtidig ligger det i slike tilbud en risiko for å sette seg i et ensidig avhengighetsforhold der en fremmed stat kan komme i en bedre posisjon til å presse norske beslutningstakere til å handle mot norske sikkerhetsinteresser.»

De påpeker at kinesiske myndigheter har svært god adgang til å pålegge kinesiske bedrifter å handle i statens interesse. Dermed kan bedriftene inngå ulønnsomme avtaler i utlandet for å skaffe myndighetene hjemme informasjon og innflytelse.

«De fleste bedrifter er dårlig stilt mot konkurrenter som ikke må tjene penger.
Det kan også være vanskelig for norske beslutningstakere, både offentlige og private, å avvise forretningstilbud som isolert sett er svært gunstige.»

Les også

Spionsaken: DNV GL får kritikk av kunder

Advokatfirma: – Kinesiske selskaper velger bort Norge

Advokat og partner Kaare Oftedal i DLA Piper er leder av selskapets Kina-desk. De bistår kinesiske firmaer med øynene rettet mot Norge og Norden. Han kan fortelle at innstillingen til kinesiske selskaper har endret seg de siste årene.

– Som internasjonalt advokatfirma representerer vi en rekke utenlandske selskaper, kinesiske som andre, i Norge og Norden. Etter normaliseringen mellom Kina og Norge i 2016 merket vi en markant øket interesse fra kinesiske selskaper inn til Norge, og stort sett var myndigheter og andre positive til dette.

– De siste årene har dette endret seg, med mer generell skepsis og tilstramming i regelverk (som den nye sikkerhetsloven), skriver han.

Sikkerhetsloven av 2018 har skapt usikkerhet og gjort det vanskeligere og mindre attraktivt for kinesiske selskaper å investere i Norge, forteller Oftedal.

– Som følge av dette har vi da også erfart at kinesiske selskaper velger bort Norge og Norden. For noen er dette kanskje ønskelig. Samtidig må man være klar over at Norge og det norske markedet med det også går glipp av ønsket og nødvendig kompetanse som kinesiske aktører kan tilføre.

– I hvilken grad er det opp til DLA Piper å følge med på problematikken PST tar opp i denne vurderingen?

– Primært er det vel PSTs oppgave å avdekke denne type risiko og lovgivers oppgave å utarbeide regelverk og prosedyrer til å ivareta norske og samfunnsmessige interesser, slik de eksempelvis har gjort i forhold til hvitvasking. Vi er et internasjonalt advokatfirma med kontorer i over 40 land, heriblant tre kontorer i Kina. I det ligger det at vi også representerer selskaper fra en rekke land, deriblant fra Kina, som trenger juridisk bistand i Norge, forklarer Oftedal.

– Hva er det kinesiske selskaper normalt sett er på utkikk etter når de vil investere i Norge og Norden?

– Vår inntrykk er at kinesiske selskaper har et bredt interessefelt, men med særlig interesse mot miljø, helse- og medisinskteknologi, sterke merkevarer som kan skaleres i eget land (Ekornes og StressLess som eksempel) og selvsagt fisk. Videre har Kina noen av de største og mest sofistikerte selskapene innen bygg- og anleggssektoren i verden , og de mange infrastrukturprosjektene i Norden har fått flere av disse til å rette blikket mot regionen.

Les også

PST: Nordmann pågrepet for å ha delt statshemmeligheter

NSM: – Økt risiko etter covid-19

E-tjenestens rapport «FOKUS21» ble mandag lagt frem sammen med de tilsvarende ugraderte trusselvurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

NSM-direktør Kjetil Nilsen skriver i en e-post til E24 at det er vanskelig å skille mellom investeringer av rent kommersielle hensyn og strategiske investeringer som gir statene tilgang på informasjon, ressurser og infrastruktur, eller mulighet til å påvirke beslutninger.

– Økonomiske ringvirkninger av covid-19 øker risikoen for at norske virksomheter som forvalter slike verdier, kan komme i feil hender, skriver Nilsen.

– Hvilke næringer/sektorer er mest utsatt for denne type aktivitet?

– Alle som har noe av verdi for fremmede stater er utsatt. Virksomheter som jobber opp mot forsvarssektoren, teknologiselskaper, selskaper som leverer løsninger eller tjenester til satellitt-tjenester, forskningsmiljøer, maritim sektor, for å nevne noen, sier Nilsen.