Vanedyr går ikke i tog

Er du en av dem som vil boikotte Rema fordi de kaster Lerum-syltetøyet ut av hyllene? Eller av prinsipp vil ha deg frabedt at en matkjede bestemmer hva du skal ha på brødskiven eller i ølglasset?

Denne artikkelen er over seks år gammel

Tilsynelatende er det mange som blir opprørte når Rema 1000 bruker makten de har til å skalte og valte med egen hylleplass. Både fordi favorittvarene forsvinner, og fordi kjedene med et pennestrøk fjerner store deler av markedet for bedrifter som lever av norske forbrukere. Arbeidsplasser settes i fare og kundene roper gjerne på regulering for å tøyle makten til de kyniske kjedene.

Det handler selvfølgelig om penger. Når Rema velger bort flere tilsynelatende viktige merkevarer fra noen leverandører, skaffer de seg bedre innkjøpsbetingelser hos andre.

Lerum-syltetøyet settes på porten, fordi Rema allerede har avtalt med Orkla, som eier syltetøyprodusenten Nora. Straks konkurrenten er ute vil industrigiganten selge syltetøyet sitt billigere til Rema, i trygg forvissning om at det ikke kommer andre brysomme merker i hyllene. Og at remakunden dermed plasserer Noras syltetøy i handlevognen neste gang de skal ha noe søtt på skiven.

Med gunstigere innkjøp kan Rema enten holde prisene sine og tjene mer penger, eller om mulig sette dem enda mer ned. Ifølge Reitansystemet har de fått dårligere betingelser sammenlignet med de andre, etter at Coop fikk kjøpe Ica (inkludert Rimi) og det bare ble tre store aktører igjen på dagligvaremarkedet her til lands.

Fra å være prisledende og den som har vokst raskest, opplever trønderkonsernet at salgsveksten er blitt mindre, og konkurrentene puster dem i nakken på pris. De er også minst (utenom Bunnpris). Dermed må det kuttes kostnader for å holde lønnsomheten, og om mulig redusere prisene for å kapre flere kunder.

Paradoksalt nok blir mottrekket å fjerne varer fra butikkhyllene. En handling som i første omgang skaper harme hos forbrukerne. Noen blir så irriterte at de velger en annen butikk for å finne tilbake til sine favorittmerker. Det er allerede etablert grupper på sosiale medier for dem som vil boikotte Rema 1000 på grunn av vareutvalget.

Men et mulig forbrukeropprør tar Reitan-familien likevel med stor ro. De vet at nordmenn er vanedyr. Undersøkelser gjort av Forbrukerrådet viser at det viktigste når nordmenn handler til hverdags er at butikken er i naturlig avstand hjemmefra. Deretter liker kundene god parkering. Og på tredjeplass kommer pris som kriterium for hvilken butikk Ola og Kari legger igjen pengene i. Først på niendeplass nevnes vareutvalg som viktig når det skal gjøres hverdagsinnkjøp.

Det har vært noen øl-boikotter i forbindelse med at bryggerier er oppkjøpt eller nedlagt. Noen har endt i endrede kjøpsvaner permanent. Men i de fleste tilfellene, etter noen dager eller måneder med sure miner, opprettholder forbrukerne i stor grad det gamle handlemønsteret. Selv om det skulle være en Rema-butikk uten Lerum-syltetøy eller Hansa-øl som ligger mest naturlig til for oss.

Ved helgehandelen betyr vareutvalget mer. Og da vil muligens butikken som har kuttet ut favoritter i hyllene bli valgt bort oftere enn før. Det er likevel ikke nok til at Rema 1000 lar være å si nei til kjente merkevarer om de kan spare penger. Det kommer gjerne andre varer i hyllene der det er blitt ledig plass. Som andre forbrukere kanskje vil la seg begeistre av.

Kundene opplever likevel en følelse av avmakt. At noen tukler med matvarene deres, vil de ha seg frabedt. På lang sikt er det ikke sikkert den følelsen blant trofaste konsumenter er til gagn for matvarekjedene. Og skulle «opprøret» vokse i dimensjon, vil nok kjedene kanskje bli mer forsiktige med endringer i sortimentet.

Det er ikke bare kundene som er bekymret for valgmulighetene i det norske dagligvaremarkedet. Konkurransemyndighetene har lenge hatt matkjedene i kikkerten. Med Norgesgruppen (41,2%), Coop (27,9 %) og Rema 1000 (24,2%) som de store aktørene, er markedet blitt kraftig konsentrert. Bunnpris (3,9 %) finnes som en liten aktør, men de utgjør ingen stor trussel for de store i bransjen slik situasjonen er nå.

Det er mulig Rema 1000, som minst av de store vil forsøke å utfordre videre, og kapre en større andel av markedet som i 2015 utgjorde 164 milliarder kroner. Men ekspertene mener likevel det er en reell fare for at de store kjedene begynner å bli fornøyde med sine posisjoner, og egentlig ikke driver så hard konkurranse om kundene som de kunne gjort.

Myndigheter og konkurranseøkonomer skulle gjerne sett at det kom en ny, hissig aktør inn i det norske dagligvaremarkedet. Mange mener det var feil å tillate at Coop fikk sluke Ica.Og at det var merkelig at konkurransemyndighetene tillot oppkjøpet som tilsynelatende har redusert konkurransen ytterligere.
Ingen ser dermed ut til å ville bruke penger på å utfordre de etablerte. Tollbarrierene som følge av landbrukspolitikken setter i tillegg en effektiv stopper for at utenlandske matkjeder kan lykkes i konkurransen om norske dagligvarekunder. Slik konkurranse ønsker heller ikke de norske matprodusentene. Dermed står forbrukerne igjen med de matvarekjedene de allerede har.

I antall utgjør kundene en sterk maktfaktor. Men vanedyret hos folk flest ser ut til å være for makelig til at de går i tog for å få rett syltetøy eller ølmerke tilbake i nærbutikken.