Bøndenes inntekter faller, viser ferske tall

Subsidier skader bondens økonomi, mener regjeringen. Helt feil, mener Norges Bondelag, som tror årets jordbruksoppgjør blir krevende.

Gjennomsnittsbonden må forvente en inntektsnedgang på 14.500 kroner fra 2016 til 2018, ifølge tallene Budsjettnemnda for jordbruket la frem torsdag. Tallene og prognosene danner grunnlaget for jordbruksoppgjøret, som dras i gang i slutten av måneden.

Regjeringen mener hovedproblemet er overproduksjon som skyldes tilskudd.

– Økte subsider har gitt dårligere økonomi for bonden og slik kan vi ikke holde på, konstaterer mat- og landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) overfor NTB.

Økte tilskudd, lavere inntekt

Han bruker sauebøndene som eksempel. Deres inntekter falt 27 prosent fra 2015 til 2018, til tross for at tilskuddene til saueproduksjon økte med 8 prosent i samme periode. Produsentprisene falt med 25 prosent, fra 49,29 kroner per kilo til 36,92 i dette tidsrommet. Det endte med en nedgang i inntektene på 57.500 kroner.

Dale mener det er tilsvarende utfordringer i andre typer matproduksjon og nevner svin, egg og melk.

– Vi skal forhandle med sikte på å få til et oppgjør som gir gode levevilkår for norsk landbruk. Men vi må være varsomme med å være så opptatt av de gode politiske intensjonene at vi lager flere problemer enn vi klarer å løse. Det tilsier at vi må være forsiktig med overføringer, mener Dale.

– Misvisende

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag mener Dales diagnose er feil.

– På sau og lam har vi en krevende situasjon som er i bedring, men for svin, egg og melk blir det helt misvisende å trekke inn tilskudd som begrunnelse for at produksjonen har økt mer enn markedet, sier han.

Bartnes peker på at svinebøndene er blitt mer effektive og sier det er økt import og fallende forbruk av ost som i stor grad har ført til overproduksjon på disse matvarene, men konstaterer:

– At Fremskrittspartiet ønsker å kutte tilskudd til jordbruket er ikke noe nytt.

Tilskudd til beite og grøfting

Norsk Bonde- og Småbrukarlag vedgår på sin side at overproduksjon er et problem og foreslår satsing på tilskudd som ikke stimulerer til økt produksjon.

– Det kan gjøres for eksempel gjennom målrettede husdyrtilskudd til de minste produsentene, sier leder Merete Furuberg.

Hun nevner også arealtilskudd, beitetilskudd og bevilgninger til grøfting som eksempler.

Begge bondeorganisasjonene peker på lavere inntekter fra markedet og økte kostnader, spesielt til kraftfôr, som årsaker til inntektsnedgangen. Også gjødsel og drivstoff er blitt dyrere.

Både Furuberg og Bartnes tror årets jordbruksoppgjør blir utfordrende.

– Prognosene er svært alvorlige. Inntektene til bonden går ned, mens resten av samfunnet drar ifra. Det gir et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, sier Bartnes.

Stortinget vil ha inntektsvekst

Stortinget vedtok i fjor at inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre skulle reduseres og påla regjeringen å øke rammene for oppgjøret i fjor. Likevel viser prognosene at inntektsgapet mellom jordbruket og resten av samfunnet vil øke med over 40.000 kroner fra 2016, ifølge Bondelaget.

Også inntektsnivået for kornbønder er lavt, ifølge organisasjonen, som mener det bidrar til at kornarealet går ned og Norges evne til å være selvforsynt blir mindre.

– Det blir et av flere viktige tema i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.

Bondeorganisasjonene overleverer sine krav for oppgjøret 26. april. Staten legger frem sitt tilbud første uken av mai og oppgjøret skal etter planen være ferdig landet innen 17. mai.