SMB varsler mulig masse­søksmål mot regjeringen

Interesseorganisasjonen for små- og mellomstore bedrifter vil ha innsyn i beslutningsgrunnlaget bak skjenkestoppen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fra en av regjeringens pressekonferanser om coronasituasjonen i desember.
Publisert Publisert

– Mange har etterlyst innsyn i beslutningsgrunnlaget bak skjenkestoppen og ikke fått det. Det ber vi nå i SMB Norge formelt med dette brevet. Nok en gang er det noen bransjer pandemitiltakene går veldig hardt ut over, sier Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB Norge, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter.

Han forteller at de vurderer massesøksmål mot myndighetene for uforskyldt bortfall av inntekter, om ikke regjeringen kan vise et godt beslutningsgrunnlag.

Lille julaften har SMB Norge sendt et brev til regjeringen, ved statsministeren, finansministeren, næringsministeren og helse- og omsorgsministeren.

I brevet, som E24 har fått innsyn i, skriver organisasjonen: «Landets små og mellomstore bedrifter finner regjeringens håndtering lite forutsigbar overfor næringsdrivende, som i praksis ilegges et næringsforbud. Vi finner tiltakene særdeles uforholdsmessige»

Les hele brevet her:

– Føler seg rettsløse

– Hvorfor skal en restaurant ikke få skjenke vin, om de har gode systemer for servering og smittesporing under pandemien? spør Rytman, og legger til at en slik skjenkestopp også rammer bedrifter som leverer varer til restaurantene.

Han forteller at han de siste dagene har vært i møter med advokater, både interne og eksterne, om saken.

Les også

Slik forsvarer regjeringen de strenge tiltakene

– Alle som er rammet føler seg rettsløse. Pandemien har pågått i nesten to år, og vi ser at det er større fortvilelse nå enn da pandemien først traff landet. Vi kan ikke vente på enda en coronakommisjon, dette er akutt, sier Rytman.

SMB Norge synes det er svært problematisk at ikke offentligheten får innsikt i hvilke vurderinger regjeringen har gjort av tiltakenes forholdsmessighet.

«Vi er av den klare oppfatning at dette gir grunnlag for å sette spørsmålstegn ved så vel tiltakenes forholdsmessighet som deres legitimitet», står det i brevet.

Jørund Rytman er administrerende direktør i SMB Norge.

– Bakgrunnen for brevet er situasjonen vi er. Det er ganske inngripende tiltak for mange av våre medlemmer, og vil finne ut hva som har skjedd. Det trenger vi for å vite om det er noen rettigheter medlemmene våre burde ha når de taper inntekten sin, og får økte kostnader, sier Karl-Anders Grønland, styreleder i SMB Norge.

Han sier at det ikke handler om å være enig eller uenig i tiltakene.

– Storsamfunnet har interesse av å hindre smitte, det er vi enig i. Men det er noen som tar regningen, og det er ikke de som tar avgjørelsene nå. Det er det hver enkelt bedrift som blir rammet som gjør, uansett om det egentlig er behov for at de skal stenge. Vi ønsker å vite hvordan det ble veid og vurdert hvem som tar regningen, som er ulikt fordelt, sier Grønland.

Forstår at tiltakene er tøffe

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier at de forstår at tiltakene var en tøff beskjed for en næring som har hatt det vanskelig lenge.

– Skjenkestoppet er et inngripende tiltak. Vi mener det er nødvendig fordi folk passer mindre på seg selv og andre jo mer alkohol de drikker. I den alvorlige situasjonen vi er i nå er det nødvendig med tiltak for å redusere mobilitet og kontakt i befolkningen, sier han.

– Oppdatert informasjon fra FHI viser også at arbeidstagere i yrker med hyppig kontakt med andre, som ansatte på serveringssteder og helsepersonell, har hatt flere tilfeller av påvist covid-19 enn andre, fortsetter han.

Les også

Vedum: – Hele poenget er at færrest mulig skal miste jobben

Statssekretæren sier de gjør det de kan for å unngå å stenge landet, og at regjeringen hele tiden må veie ulike hensyn opp mot hverandre når tiltak settes inn.

Han viser til hvordan regjeringen de siste to ukene har lagt frem en rekke økonomiske tiltak for å holde økonomien i gang og trygge arbeidsplassene, spesielt gjenåpningen av kontantstøtten til bedrifter og innføring av en ny lønnsstøtteordningen.

– Hverken kompensasjonsordningen eller lønnsstøtteordningen er perfekt, ordningen vil bidra positivt for noen bedrifter, men ikke for alle, sier Bekeng.

Regjeringen foreslår regler om at foretak som går med overskudd året sett under ett, må tilbakebetale tilskudd som mottas over kompensasjonsordningen. Samt at det blir begrensninger i muligheten til å ta utbytte.

Publisert