Analytiker om forslaget til ny oljeskatt: – Påvirker ingen investeringsbeslutninger

Regjeringens forslag til strammere oljeskatt vil neppe få store konsekvenser for oljeselskaper som Equinor, tror analytikere. – Vil være ganske nøytralt, sier John Olaisen i ABG Sundal Collier.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Tirsdag innkalte regjeringen på kort varsel til pressekonferanse, hvor beskjeden var at oljeskatten skal strammes inn noe og bli mer nøytral.

Heretter skal oljeselskapene få skrive av prosjekter umiddelbart, i stedet for over en periode på seks år. Det gir mer penger til oljeselskapene på kort sikt, men noe mer til staten på lang sikt, ifølge regjeringen.

Analytikere E24 har snakket med sier at forslaget ikke vil få noen dramatiske følger for utbyggingen av nye prosjekter på norsk sokkel, men at det potensielt kan ramme aktiviteten i mindre leteselskaper.

– Dette har veldig lite å si for utbyggingen av prosjekter, men det har noe å si for små leteselskaper som ikke har produksjon. For Equinor har det ikke noe å si, det vil være ganske nøytralt, sier analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier til E24.

– Vil det bli mindre leting av et slikt grep?

– Det vil bli litt mindre leting, men det er helt på marginalen og bare blant små leteselskaper. Dette påvirker ingen investeringsbeslutninger, sier Olaisen.

– Virker noenlunde nøytralt

Regjeringens forslag vil føre til at oljeselskapene får fradrag for investeringene sine umiddelbart, i stedet for å avskrive dem over seks år.

Også Carnegie-analytiker Oddvar Bjørgan tror det vil ramme letingen, men bare for de minste selskapene.

– Noen av de aller minste oljeselskapene som ikke er i skatteposisjon vil bli noe mindre incentivert til å lete fordi de ikke får umiddelbart fradrag for letekostnadene i selskapsskatteregimet. For de større selskapene spiller det ingen rolle, sier Bjørgan til E24.

Han tror ikke forslaget vil bremse utviklingen på norsk sokkel, ut fra den informasjonen som er lagt frem så langt.

– I praksis vil jeg tro at dette virker noenlunde nøytralt på investeringslysten, sier han.

– Enda mer travelt

Sparebank1 Markets-analytiker Teodor Sveen-Nilsen tror at forslaget kan føre til at selskapene på norsk sokkel får det enda mer travelt med å levere utbyggingsplaner i løpet av 2022, slik at de blir omfattet av de midlertidige skattereglene i fjorårets krisepakke.

– Jeg tror dette vil gi et kraftig incentiv til selskapene om å levere utbyggingsplan innen utgangen av 2022. For nå blir det større forskjell enn tidligere på hvordan skattefradragene håndteres, sier Sveen-Nilsen til E24.

Han mener at effekten av skatten avhenger av selskapenes avkastningskrav, og anslår at skatteforslaget vil være nøytralt for selskapene ved en diskonteringsrente på 6,8 prosent.

– Det betyr i praksis at oljeselskaper med et høyere avkastningskrav enn 6,8 prosent vil få høyere nåverdi av sine investeringer. Det tilsier at aktivitetsnivået heller skal opp enn ned på sikt, sier han.

– Så forslaget er egentlig positivt for aktiviteten?

– Sett fra selskapenes ståsted er ikke dette forslaget så negativt som man kanskje skulle tro. Hvis dette blir gjennomført kommer jeg til å løfte verdsettelsen på noen av mine aksjer, sier Sveen-Nilsen.

– De selskapene det vil være mest positivt for er typisk mindre selskaper med høyere kapitalkostnad. Så det vil for eksempel kunne være mer positivt for Okea enn for Equinor, sier han.

– Noe høyere skatteinntekter

Den viktigste endringen regjeringen foreslår er at oljeselskaper skal få utgiftsføre investeringene sine umiddelbart, i stedet for å skrive dem av over seks år, påpeker finansminister Jan Tore Sanner (H).

– Det betyr at selskapene får forbedret likviditet. Så vil det gi noe høyere skatteinntekter til samfunnet, fordi man fjerner den friinntekten som var en kompensasjon fordi man hadde avskrivningene over seks år, sier Sanner til E24.

På en pressekonferanse tirsdag sa finansministeren at oljeselskapene anslagsvis vil få inn over 40 milliarder kroner mer i 2022, siden de kan utgiftsføre alle sine investeringer umiddelbart. Dette vil imidlertid staten tjene inn igjen over tid, påpeker han.

– Fordi man da fjerner friinntekten, vil skatteinntektene over tid gå opp for staten. Og for investeringene i 2022 utgjør det da syv milliarder kroner, sa Sanner.

– Fjerner ankepunkt

Hvis regjeringens forslag gjennomføres, vil det ikke lenger være behov for leterefusjonsordningen, som gjør det ekstra gunstig å lete etter olje og gass, og heller ikke friinntekten.

– Begge disse har vært brukt som argument mot petroleumsskatten og oljeindustrien, mange av klimaforkjemperne har ment at oljeindustrien mottar mye subsidier, sier Bjørgan.

– Et annet argument har vært at friinntekten kan føre til investeringer som er lønnsomme for bedriften, men ikke for staten. Begge disse mulige ankepunktene fjernes nå, sier han.

– Staten tok for stor risiko

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener endringen i skattesystemet vil redusere statens risiko.

– Den vil jo føre til at nå blir det selskapene som må ta risikoen for at prosjektet er lønnsomt, og ikke staten. I det gamle systemet var det mange som mente, og det mente jeg også, at staten tok for stor risiko og at systemet ikke var nøytralt, sier Rotevatn til E24.

Han mener det nye systemet utgjør en betydelig innstramming sammenlignet med fjorårets krisepakke til oljebransjen, og at det også er en innstramming sammenlignet med det gamle oljeskattesystemet.

– Og det er helt riktig innstramming å gjøre nå, sier han.

Venstre gikk til valg på en slik endring i 2017 og har lenge vært for en nøytral petroleumsskatt, påpeker klimaministeren. Han sier at regjeringen uansett måtte ta et valg om hvilket system som skulle erstatte det midlertidige systemet når krisepakken går ut neste år.

– Det valget må vi ta fra og med neste år - skal vi gå tilbake til det gamle systemet eller ikke. Og jeg er glad for at regjeringen har bestemt seg for at det skal vi ikke, men vi skal ha et bedre system, sier Rotevatn.