Tysk budsjettpolitikk kan få betydning for renter og valuta: – Det spørsmålet er viktig
Tyskland har løsnet på sparepolitikken under pandemien, og hvis en ny regjering fortsetter i et «løsere» spor kan rentene stige og euroen styrkes, tror sjeføkonom.
Denne artikkelen er over ett år gammel– Om det blir en endring i finanspolitikken er det som er avgjørende. Men for meg er det uklart om det kommer noen store endringer, sier sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn Asset Management til E24.
Nordkinn Asset Management lever av å kjøpe og selge valutaer og statsobligasjoner ved å blant annet tolke den makroøkonomiske utviklingen.
Tyskland får ny leder: – Større usikkerhet
Det viktigste spørsmålet for rente- og valutamarkedet etter nattens valg i Tyskland er budsjettpolitikken fremover, mener sjeføkonomen.
Wilhelmsen sier at en eventuell mer ekspansiv linje i budsjettpolitikken vil tale for høyere rente og sterkere eurokurs, enn hvis landet går tilbake til en strammere budsjettpolitikk.
– Viktig for rente- og valutamarkedet
I den tyske valgthrilleren viser opptellingen en knapp seier til Sosialdemokratene ledet av Olaf Scholz.
Etter at stemmelokalene stengte klokken 18 søndag viser også resultater klokken 05 mandag et jevnt valg – med 24,1 prosent til kristendemokratiske CDU/CSU og 25,7 prosent til sosialdemokratiske SPD.
Etter valgresultatet sier Scholz at velgerne har gitt sosialdemokratiske SPD, De grønne og liberale FDP et klart mandat til å danne en koalisjon, et alternativ som har blitt kalt «trafikklyskoalisjonen» på grunn av partifargene rødt, grønt og gult, skriver NTB.
Tyskland har historisk sett har vært kjent for å ha en sparepolitikk med fokus på lav gjeld. Balanserte budsjetter har vært grunnsteinen i tysk økonomisk politikk, en politikk kjent som «schwarze null», eller svart null.
– Men under pandemien har man tillatt en løsere finanspolitikk, sier Wilhelmsen, som blant annet viser til at budsjettkriterier har blitt lempet på.
Valgthriller i Tyskland – knapp seier til Sosialdemokratene
I løpet av sine tre og et halvt år som finansminister har Scholz befestet sin posisjon som finanspolitisk konservativ, skriver NTB.
Han gikk riktignok med på å sette til side «gjeldsbremsen» – et grunnlovsfestet krav om balanse i statsbudsjettet – under koronakrisen, men han har insistert på at den skal gjeninnføres innen 2023, skriver nyhetsbyrået.
– Alt dette er dyrt, men det ville vært enda dyrere å ikke gjøre noe, har han sagt om tiltakene som skal dempe de økonomiske skadevirkningene av pandemien.
– Det har skjedd en endring, men det er uklart om det er en varig endring eller om Tyskland kommer tilbake til en strammere linje etter pandemien når de økonomiske utsiktene er bedre. Det spørsmålet er viktig for rente- og valutamarkedet, sier Wilhelmsen.
– Akkurat nå er det ikke helt klart. Det blir spennende å se hva utfallet blir.
– Åpnet lommeboken litt
– Med pandemien har man åpnet lommeboken litt. Innad i landet er forskjellige krefter og holdninger til dette, sier makroanalytiker Oddmund Berg i DNB Markets.
Han peker på at Tyskland tidligere har hatt et stort fokus på å holde gjelden lav, at landet har hatt lav gjeld sammenlignet med størrelsen på økonomien.
I en morgenrapport peker Berg på at budsjettpolitikken er «blant de brennende spørsmålene hvor det må oppnås enighet».
«Tyskland har tidligere hatt en streng linje for sine statsbudsjetter, noe som har blitt løsnet på under pandemien. I hvilken grad man skal tilbake til tidligere praksis, eller fortsette med stimulerende pengebruk, er blant de viktige spørsmålene det må oppnås enighet om i tiden fremover», skriver Berg.
