Revidert budsjett: Sukkeravgiften skal kuttes med 365 millioner

Sukkeravgiften har vært omstridt i årevis. Nå har Frp fått gjennomslag for å kutte avgiften på alkoholfri drikke, som de var med på å øke.

Fra 1. juli reduseres avgiften på alkoholfrie drikkevarer tilbake til 2017-nivå.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Etter at forhandlingene om revidert budsjett dro ut lenger enn man først trodde har partene nå kommet til enighet.

En av gjennomslagene Frp nå vil skryte av er et kutt i sukkeravgiften – nærmere bestemt avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

– Fra 1. juli reduseres avgiften tilbake til 2017-nivå. Effekten i år blir på anslagsvis 365 millioner kroner, sier Sivert Bjørnstad (Frp) i finanskomiteen på Stortinget til E24.

Les også

Stortinget jekker opp krisehjelp med flere milliarder

På årsbasis innebærer avgiftskuttet rundt 730 millioner kroner. For forbrukerne kan dette utgjøre mellom 2,50 og 3,50 kroner per 1,5-liter med brus.

– Sukkeravgiften er en av de store driverne for grensehandelen. Så dette er en måte å bidra til å strupe grenselekkasjen og gi en håndsrekning til norske drikkevareprodusenter over hele landet, sier Bjørnstad og legger til at rundt 11 prosent av grensehandelen er brus og alkoholfri drikke.

– Det er også deilig å få reversere tapet vi ble påført i regjering for noen år siden, fortsetter han.

Sivert Bjørnstad, medlem av finanskomiteen fra Frp

Håper regjeringen ikke øker avgiften igjen

I 2018 ble sukkeravgiften jekket kraftig opp. Den gang var Siv Jensen (Frp) finansminister og partiet satt altså i regjering. Bjørnstad forteller at det nå var Frp alene som var pådriver for få til en reversering.

Bjørnstad legger ikke skjul på paradokset om at de nå kutter en avgift de var med på å øke:

– Selv om Siv var finansminister kom dette i stand i budsjettforhandlinger i Stortinget der KrF var pådriver. Men det er jo desto hyggeligere å få gjort noe med dette nå.

Vedtaket som nå gjøres om sukkeravgiften og resten av revidert budsjett er ingen garanti for at avgiften forblir kuttet også neste år.

– Men vi forventer at regjeringen følger opp dette vedtaket også i neste års budsjett, sier Bjørnstad.

– Det har jo vært debatt om man bør ha et større avgiftsskille mellom sukkerfri og sukkerholdig drikke. Endrer dere noe på dette?

– Den diskusjonen tar vi ikke nå og det er et større arbeid man må se på i fremtiden. Det viktige for oss er at all alkoholfri drikke får en bedring. Det er viktig for Lerum og mange andre rundt i landet.

– Var dere villig til å gi noe annet i forhandlingene for å få dette gjennom?

– Vi er veldig fornøyd med pakken som nå ligger her og avgifter er definitivt en av våre topp prioriteringer i budsjettet.

Bakgrunn (2018): Regjeringen endrer den omstridte sukkeravgiften

Blandede reaksjoner fra interessegruppene

Administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke mener reverseringen av økningen i sukkeravgiften på alkoholfri drikke er et viktig gjennombrudd, og et første skritt mot å dempe grensehandelen mot Sverige.

– Avgiftsreduksjonen betyr også at mye ligger til rette for at samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet om redusert inntak av tilsatt sukker, kan gjenopptas, mener Brubakk.

Svenskegrensen har i realiteten vært stengt under corona, men etter hvert som samfunnet åpnes opp igjen og restriksjoner skal fjernes så forbereder norske drikkevareprodusenter seg på at svenskehandelen tar seg opp igjen, forklarer Brubakk.

Fornøyd er man også i Virke, der både direktør for handel, Harald J. Andersen, og leder for servicehandel Iman Winkelman, er glade for gjennomslaget:

− FrP har fått gjennom et viktig gjennomslag for norske arbeidsplasser og verdiskaping. Mineralavgiftene kommer nå tilbake til 2017-nivå, grensehandelen var høy da også, men dette er et steg i riktig retning, sier Andersen og legger til at billig brus ofte fungerer som et lokkemiddel for å få folk over til butikkene utenlands.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, er imidlertid skuffet:

– Det vi blir syke av og dør for tidlig av i Norge er sykdom knyttet til levevaner, som for høyt sukkerforbruk. Avgifter er et av de mest effektive tiltakene for å påvirke forbruk. Nå har regjeringen gitt fra seg et viktig virkemiddel for å nå helsemålene våre, sier hun.

Årelang diskusjon

Sukkeravgiften har vært heftig debattert. Flere mener den slår skjevt ut avhengig av produkttype og aktører som Virke har ment at den må kuttes for å legge en demper på nordmenns milliardhandling over grensen.

Samtidig argumenteres det også for at man må ha en avgift av helsemessige hensyn.

Avgiften ble i starten av 2018 økt med rundt 40 prosent for alkoholfrie varer og 80 prosent for sjokolade- og sukkervarer, ifølge NTB. Etter massiv kritikk fra næringen, gikk regjeringen høsten 2018 inn for å reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer.

Men avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer sto fortsatt urørt.

Regjeringen videreførte i fjor høst sjokoladeavgiften i statsbudsjettet for 2020.

Dette skjedde ifølge NTB til tross for at flertallet i et utvalg som ble satt ned høsten 2018 mente avgiften burde erstattes av nye helsebegrunnede avgifter. Mindretallet i utvalget gikk inn for avvikling av avgiften.

Utvalgets rapport har siden vært ute på høring, men heller ikke høringsinstansene har vært samstemte.

Publisert: