Meglertopp frykter boliggrep vil ramme førstegangskjøpere

Forslaget om strammere boliglånsregler tas relativt godt imot i både bank- og eiendomsmeglerbransjen, men det advares om at det kan være for tidlig å fjerne coronaunntak.

Denne artikkelen er over to år gammel

– Boligmarkedet har fått en veldig boost som følge av den lave renten, så jeg skjønner at de nå av signaleffekt vil stramme inn, sier Grethe Meier, administrerende direktør i Privatmegleren, til E24.

Etter at regjeringen tidligere i år utvidet fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften på grunn av coronakrisen, mener både Norges Bank og Finanstilsynet at det er på tide å stramme inn fra oktober.

Meier tror ikke innstrammingen vil endre bankenes utlånspraksis, og viser til at svært få av bankene har benyttet seg av den økte fleksibiliteten.

Finansdepartementet, som har siste ord i saken, har nå sendt innstrammingsforslaget fra Finanstilsynet ut på høring med frist 4. september.

Les også

Sanner vurderer boliggrep: – Boligmarkedet har tatt seg raskere opp enn vi trodde

Ønsker øremerking

– Hvis det blir en innstramming, håper jeg de nå kan se på en egen avvikskvote for unge førstegangsetablerere som har betalingsevne, men mangler egenkapital, sier Meier.

Hun viser til tilbakemeldinger fra eiendomsmeglerne om at stadig flere visninger av småleiligheter blir besøkt av foreldre som vil hjelpe sine ungdommer.

– Dessverre er det veldig mange unge som har betjeningsevne, men ikke mulighet til å stille nok egenkapital, eller få hjelp fra foreldre, slik at de ikke kommer inn på boligmarkedet. Det gjør at vi får en skjevdeling, ved at de som allerede er godt stilt, drar ytterligere fordel nå med lavere renter.

Meier understreker at det er en situasjon som hverken er ønskelig eller var intensjonen bak forskriften.

– Jeg tror ikke innstramming vil påvirke hverken omsetning eller pris, men det kan stramme inn ytterligere for denne gruppen (unge førstegangskjøpere), sier hun.

Eiendom Norge støtter innstramming

Sjefen for Eiendom Norge, Henning Lauridsen, er positiv til innstrammingsforslaget.

– Vi støtter at man ikke viderefører unntaket nå. Det har sammenheng med at det er fart nok i boligmarked for øyeblikket og at de ekstraordinære kvotene i liten grad har blitt brukt, sier han til E24.

Lauridsen er mer opptatt av evalueringen av selve forskriften, som også er midlertidig og løper ut ved årsskiftet.

– Det viktige for oss nå, er at man har en ordentlig prosess og involverer partene når forskriften skal evalueres. Man bør si noe tydelig om hva som er et forsvarlig gjeldsnivå, og se grundig på de ulike effektene av forskriften.

Les også

Den ustoppelige boligprisveksten

Les også

Boliglånsregler kan bli høstens joker: – På tide å normalisere

Mens Eiendom Norge i mai ønsket at hele forskriften skulle falle bort, er situasjonen en annen etter den sterke boligprisveksten i sommer.

– Boligmarkedet har utviklet seg mer positivt enn det vi så for oss. Med den nye normalen vi har nå på sett og vis, så er vi ikke lenger så bastante. Vi må ha en grundig diskusjon om det før vi gjør oss opp en mening, sier Lauridsen.

– Høyere boligprisvekst enn ønskelig

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er også enig i at fleksibilitetskvoten bør strammes inn, og at bankene utlånspraksis bør tilbakestilles til de ordinære kvotene på 10 prosent nasjonalt og 8 prosent i Oslo.

– Gjeninnhentingen i norsk økonomi har gått raskere enn noen kunne forvente, og boligmarkedet fungerer godt, sier NEF-sjef Carl O. Geving.

– Etter tre år med sunn prisutvikling i boligmarkedet må vi ta høyde for en noe sterkere gjelds- og prisvekst enn ønskelig. Det er prisen å betale for å løfte norsk økonomi ut av krisen.

Geving peker på at den historisk lave renten trumfer det meste, selv med relativt høy arbeidsledighet.

– Boliglånsforskriften er viktig buffer mot ukontrollert gjelds- og prisvekst. Slik norsk økonomi har utviklet seg, er det ikke lenger behov for den utvidede fleksibilitetskvoten, sier Geving.

Nordea: Kan være for tidlig å konkludere

Nordea er nest størst på boliglån i Norge etter DNB.

Leder for bankens privatmarked, Randi Marjamaa, understreker at det fortsatt er en usikker situasjon for veldig mange og at det derfor kan være for tidlig å konkludere om boliglånsforskriften.

– Vi deler synet om at ingen er tjent med et boligmarkedet som løper løpsk, men vi opplever ikke at det er det som skjer, sier hun til E24.

I Nordea har de i hovedsak brukt den økte fleksibiliteten til å innvilge avdragsfrihet for dem som ble hardest rammet av coronakrisen.

Mens det før pandemien var rundt 3–4.000 som ba Nordea om utsettelser på avdrag, økte det til oppunder 20.000 på det verste.

Avdragsfriheten gjaldt da i seks måneder, og banken har nå startet dialog med kundene for å se om det er nødvendig med ytterligere utsettelser.

– For bare noen uker siden hadde vi ikke forestilt oss den smitteoppblomstringen vi ser nå, og vi må passe på at folk ikke blir unødig hardt rammet på flere hold. Samtidig må vi holde et øye på at vi ikke får galopperende boligprisvekst, sier Marjamaa.

Hun presiserer imidlertid at banken ikke har endret sin utlånspraksis i krisen.

– Kravene om egenkapital og at man må tåle fem prosent renteøkning gjelder fortsatt.