Finanstilsynet avdekket kritikkverdige forhold hos bergensbank

Monobank lever av forbrukslån og har en rekke kjente bergensinvestorer på eiersiden. Nå kritiseres banken blant annet for å overvurdere kundenes betalingsevne.

Denne artikkelen er over ett år gammel

I oktober 2018 – tre år etter at Monobank første gang presenterte seg selv som en nisjebank som skulle leve av forbrukslån - kom Finanstilsynet på besøk.

I forrige uke ble rapporten fra besøket i høst offentlig. Der får banken kritikk på en rekke punkter.

Det samme fikk flere andre norske banker som primært driver med forbrukslån.

Høy vekst

Fra Starvhusgaten har Monobank i løpet av disse årene vokst kraftig. Ved utgangen av 2018 hadde banken brutto utlån på 3,8 milliarder kroner og kundeinnskudd på 4,1 milliarder kroner.

Og nettopp utlånsveksten til banken er ett av punktene de blir kritisert for.

Finanstilsynet skriver at utlånsveksten på 181 prosent i 2017 og 60 prosent i 2018 er langt høyere enn i markedet for øvrig.

De peker på at høy vekst i et marked med sterk konkurranse kan medføre at banken tiltrekker seg svakere kunder enn tiltenkt.

Kritisk til betjeningsevnen

Videre kritiseres banken flere ganger under punktet «Betjeningsevne».

Her peker tilsynet på at bankens vurderinger av levekostnadene til enslige med barn er optimistisk.

De peker også på at bankens måte å vurdere kostnadene knyttet til husleie og andre lånekostnader, kan være med på å overvurdere betjeningsevnen til søkerne.

«Etter Finanstilsynets oppfatning åpner bankens utlånspraksis således for å innvilge forbrukslån til kunder med svak betjeningsevne og i strid med god forretningsskikk», skriver de.

Tilsynet påpeker også at banken ikke hadde oversikt over opprinnelsen til alle innskuddene i banken som de blant annet får fra privatkunder i Tyskland, Spania, Østerrike og Frankrike.

Å ha oversikt over opprinnelsen til bankinnskudd er blitt svært viktig i moderne bankdrift, for å unngå hvitvasking av penger og terrorfinansiering.

Bergensinvestorer

Monobank ble startet i Bergen og ble tidlig i 2017 notert på markedsplassen Merkur market på Oslo Børs.

En rekke profilerte investorer er inne på eiersiden – flere av dem kjente navn i Bergen:

• Flyarving Per G. Braathen
• Rederarving Johan Odvar Odfjell
• Investor Arne Blystad
• Møbelgründer Nils Gunnar Hjellegjerde
• Eiendomsinvestor Knut Galtung Døsvig
• Småinvestoren Andreas Bakke fra Stord
• Lege og eiendomsinvestor Finn Greve-Isdahl
• Bent Gjendem, administrerende direktør og medeier i Monobank

Opptatt av å følge lover og regler

Administrerende direktør Bent Gjendem er enig deler av kritikken, men ikke alt.

– Generelt vil jeg si at vi åpenbart er veldig opptatt av å følge de lover og regler som gjelder. Det har vi vært siden starten, og vi har et veldig stort fokus på det, sier han.

Han påpeker at når det kommer til kritikken om opprinnelsen til innskuddene fra kontinentet, var dette en problemstilling som allerede var tatt tak i før tilsynet, og at de allerede var i gang med å kartlegge dette.

– I Norge kjenner vi opprinnelsen. Utenfor Norge vet vi nå hvor mer enn 90 prosent av innskuddene våre kommer fra. Hvis ikke vi får informasjonen om resten, vil vi si opp kundeavtalene med dem.

Har endret modellene

Han er også enig i at modellene de har brukt for betjeningsevne har vært «litt for optimistiske på noen områder».

– Men vi har nå tatt grep for å endre disse modellene også, og banken har dokumentert overfor Finanstilsynet at modellene fungerer godt, legger han til.

Han er derimot ikke enig i kritikken angående risikoen knyttet til utlånsveksten.

– I 2018 kom det meste av veksten vår i Finland – hvor konkurransen er mindre enn i Norge. I tillegg mener vi at den reelle veksten i dette markedet ikke er så høy som tilsynet legger til grunn, sier han.

Kritiseres for inkassobruken

Monobank blir også kritisert for at de selger deler av de misligholdte lånene videre til inkassoforetak.

Dette mener Finanstilsynet kan føre til at det rapporterte misligholdet blant bankens kunder ikke reflekterer den reelle risikoen for at kundene får betalingsproblemer, da en del av kravene er solgt ut av banken.

– Et inkassoselskap som kjøper misligholdte lån vet hva de kan få igjen. De ville ikke kjøpt lån som de ikke klarer å drive inn. Men de har et bedre apparat for å få inn pengene enn vi som en liten ny bank har, sier Gjendem.

Og legger til:

– Bankvirksomhet er basert på at kundene betaler tilbake. Ingen banker ønsker å ha for høye tap. Det er høyere tap på forbrukslån enn boliglån, men tapene må ikke bli for høye.

Forventer oppfølging

Banken har frist til 1. oktober i år på å sende en oversikt over resultatene fra bankens gjennomgang av innspillene fra Finanstilsynet.

Finanstilsynet vil ikke kommentere enkeltbanker, men kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad skriver i en e-post:

«Vi forventer at banken følger opp svakheter avdekket i tilsynene og etterlever den nye forskriften som trådte i kraft i februar».