USAs sentralbank med trippel renteheving for tredje gang på rad

Den amerikanske sentralbanken fortsetter med et nytt kraftig rentehopp.

Dermed heves renten til intervallet 3,0 – 3,25 prosent, det høyeste siden 2008.

I forkant av beslutningen holdt flertallet av analytikerne en knapp på en ny heving på 0,75 prosentpoeng. Men enkelte åpnet også for at hevingen kunne bli enda større. Dermed følger Federal Reserve (Fed) markedets antagelser.

– I dag har vi flyttet oss til det laveste nivået av det vi kan kalle en restriktiv rente, så det er en vei å gå, sier sentralbanksjef Jerome Powell under pressekonferansen i etterkant av rentebeslutningen.

På spørsmål om når de kommer til å roe ned rentehoppene og etter hvert stoppe opp, svarer Powell at banken må se stor bevegelse i det stramme arbeidsmarkedet, men først og fremst:

– Vi må se helt klare bevis på at inflasjonen er i ferd med å nærme seg to prosent, sier Powell.

Og banken venter at den underliggende inflasjonen vil nå det såkalte toprosentmålet først i 2025.

Overrasket

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets sier rentehevingen viser at sentralbanken har dårlig tid med å få opp rentene, og at de også overrasker finansmarkedene onsdag kveld.

– Markedet trodde Fed ville kutte rentene ved utgangen av 2023, men det vil de ikke. Rentene vil øke videre gjennom året, sier sjeføkonom Andreassen til E24.

Alle de sentrale indeksene på Wall Street faller i etterkant av beslutningen.

Det er nettopp på grunn av Fed sine endrede forventninger til rentene fremover at markedet faller, ifølge sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen.

Uenige om rentetak

Andreassen sier sentralbanken har løftet taket på rentebanen fra 3,8 til 4,6 prosent. Ved utgangen av året ser for banken for seg en rente på 4,4 prosent, ifølge sjeføkonomen.

– Det betyr at de innser at de har ligget bakpå, at de har vært for lite ambisiøse, sier Andreassen.

Årsaken til at den oppdaterte rentebanen overrasker markedet er ikke at Fed ser for seg en rente på 4,6 prosent, men at den fortsatt skal være så høy ved utgangen av 2023.

– Det ligger høyere for slutten av 2023 enn det markedet hadde priset inn, sier Andreassen, og føyer til at markedet har trodd at rentene ville starte å gå nedover mot utgangen av neste år.

Ikke bare fikk beslutningen umiddelbare utslag i aksjemarkedene, den gjorde også at rentene på de to- og tiårige statslånene gjorde store byks.

– «Toåringen» stiger 12 basispunkter og «tiåringen» stiger fra 3,57 til 3,61 bare nå mens vi snakker, sier Andreassen.

Mener Norges Bank ikke trenger å kopiere

Sjeføkonom Andreassen sier sentralbanksjef Powell ikke tegner noe resesjonsbilde av den amerikanske økonomien, men:

– Skulle økonomien havne i resesjon, så er Fed villig til å ofre økonomien for å få ned lønnsveksten, og med det inflasjonen, sier Andreassen.

Det er et helt annen økonomisk utvikling i USA enn i Europa og Norge, ifølge sjeføkonomen.

– I USA har lønnsveksten tatt fullstendig av og det underliggende inflasjonspresset har gått i vranglås. Det er ikke tilfelle her. Inflasjonsproblemet er større der enn her. De fleste har fastrente der, og dermed er det ikke så mange som rammes direkte av rentehevingen. Det gjør mange i Norge, hvor vi har to og en halv ganger så stor andel gjeld enn amerikanerne, sier Andreassen.

– Vi bør ikke oversette og tro at det Fed gjør er noe Norges Bank bør gjøre.

Korreksjon i boligmarkedet

Sentralbanksjef Powell sier under sin tale onsdag at det trolig må komme en korreksjon i boligmarkedet i USA.

Andreassen tror boligprisene, som under coronapandemien steg så mye som 40 prosent, vil kunne falle mye.

– Boliglånsrentene har steget mer i USA enn i Norge. Så det kan hende boligmarkedet kan ryke, men inntektene til amerikanerne vil ikke ryke, fordi de fleste som sagt har fastrente, sier Andreassen.

Så det er ferske boligkjøpere uten lån som nå tar smellen, noe som har gjort at boligbyggingen i USA har gått kraftig ned, ifølge sjeføkonomen.

– Det er klart dyrere med boliglån i USA nå enn før finanskrisen i 2008, sier Andreassen.

Tre kjempehevinger på rappen

Når man snakker om en «trippel renteheving», er det med bakgrunn i at sentralbanker vanligvis hever renten i sprang på 0,25 prosentpoeng. Økonomer har i det siste brukt ord som dobbel- og trippelheving om store sprang i renten på henholdsvis 0,5 og 0,75 prosentpoeng.

Den amerikanske sentralbanken har fra før levert to rentehopp på rad på 0,75 prosentpoeng – og renten har de siste fire månedene blitt justert opp fra nær null. Hevingene er tre ganger så høye som det som gjerne regnes som en «normal» oppjustering, på 0,25 prosentpoeng.

Grepene kommer i en tid med skyhøy inflasjon og sterk lønnsvekst i USA.

Den såkalte «PCE»-inflasjonen, som er Feds foretrukne inflasjonsmål, landet på 6,3 prosent i juli, viser de siste tallene. Målt etter konsumprisindeksen var inflasjonen på årlige 8,3 prosent i august.

Samtidig sliter amerikanske bedrifter med tilgang på arbeidskraft, noe som har presset lønnsveksten oppover. De siste tallene viste at den amerikanske lønnsveksten la seg på årlige 5,2 prosent i august.

Federal Reserve og sentralbanksjef Jerome Powell har gjentatte ganger understreket at prisveksten har vært altfor høy, og at den vil gjøre det som skal til for å få den ned mot målet på to prosent.