Utenlandsstudiene blir dyrere: – Flere som er på smertegrensen
Fra høsten av vil studenter i utlandet sitte igjen med mer gjeld per år etter at regjeringen kuttet i andelen av lånet som kan omgjøres til stipend. Skottland-student Emilia Høst tror dette vil gjøre at folk tenker seg ekstra godt om før de søker seg til skoler utenfor Norge.
– Det er en kjip endring, og folk som tenker på å studere utenlands ser jeg for meg kan revurdere det nå. Det blir nok ikke lettere for folk å ta det valget når det blir enda dyrere enn det allerede er, sier Emilia Høst.
23-åringen fra Oslo tar en bachelor i Psychology and Business ved universitetet i Edinburgh, hvor hun er på det tredje av fire år.
Fra høsten av må hun og andre norske studenter i utlandet dekke en større andel av studieutgiftene av egen lomme.
I statsbudsjettet for 2023 kutter regjeringen i stipendet for nordmenn som studerer utenfor landegrensene.
På pauserommet har de shuffleboard, bordtennisbord og popkorn-maskin. Men det er ikke det som er viktig for Malene (25) på jobb
Studenter som studerer utenfor Norden har rett til lån som dekker skolepenger. Av de første 72.729 kronene som betales i skolepenger, blir en del gitt som stipend og resten lån.
Enkelte studenter kan i dag få inntil 70 prosent av lånet omgjort til stipend. Fra og med studieåret 2023–2024 reduseres andelen som kan gjøres om til stipend til maks 40 prosent for alle studenter.
Endringen fører til at mange kan sitte igjen med flere titalls tusen i økt gjeld etter endt studietid.
Visste det ville bli dyrt
Emilia Høst ønsket å studere utenlands for å komme i kontakt med mennesker fra hele verden, samtidig som hun ville bli bedre i engelsk. Dette mener hun vil være positivt for fremtidig karriere.
– I en internasjonal verden tror jeg det vil være en fordel å ha dratt ut for å lære språk og skaffet seg et utenlandsk nettverk. Folk med utdanning fra utlandet vil også tilføre mangfold og et bredere perspektiv til en arbeidsplass, sier hun.
Sikret fast jobb etter sommerjobben: – Helt avgjørende for meg
Høst tror kuttet i stipendet også vil ha en innvirkning på om unge velger å søke seg til skoler i utlandet de kommende årene.
– Mange vil nok vurdere om de faktisk har råd til dette før de søker seg ut. Det vil kanskje være demotiverende for de som vurderer utenlandsstudier å se at de kommer til å sitte igjen med mye mer gjeld enn de ville gjort tidligere.
23-åringen påpeker at hun tenkte mye på økonomien før hun tok valget om å studere utenlands. Fagkombinasjonene som fantes utenfor Norge fristet likevel mest, selv om det ville bety mer gjeld etter endt studier.
– Jeg skjønte at det kom til å bli et dyrt valg. Heldigvis har vi nesten tre måneder med sommerferie fra studiene i Edinburgh, slik at jeg kan bruke de månedene til full jobb. Uansett så ser jeg på studiene som en investering, sier hun.
– Flere som er på smertegrensen
Anna Handal Hellesnes, president i ANSA – organisasjonen for norske studenter i utlandet, peker på viktigheten av at norske studenter tilegner seg kompetanse i utlandet, både i form av språkkunnskap, kulturforståelse og forbindelser til internasjonale nettverk.
Hellenes frykter at stipendkuttet fører til at de som har best økonomi i utgangspunktet blir de som får råd til å studere utenlands.
– Vi vet er at det er flere som er på smertegrensen over hvilke økonomiske byrder de kan påta seg for studier i utlandet. Med dette vedtaket frykter vi at enda færre får muligheten, sier hun.
Hellenes forteller at ANSA kontaktes av både studenter og foreldre til studenter som er bekymret for at studiene blir mye dyrere enn først antatt.
– Det er også studenter som hadde vært usikre på muligheten til å studere i utlandet, dersom de hadde visst at stipendandelen av skolepengestøtten ville blitt redusert, sier hun.
Antall nordmenn som studerer i utlandet har gått ned de siste årene. Samtidig har gjelden til utenlandsstudentene gått stadig opp, ifølge Lånekassen.
ANSA-presidenten frykter at Norge kan miste verdifull internasjonal kompetanse dersom færre velger å studere i utlandet.
– Vi står overfor store og globale samfunnsmessige utfordringer, blant annet det grønne skiftet. Da er det viktig at vi har hatt studenter som har studert ute i verden og tilegnet seg internasjonal kompetanse og nettverk, sier Hellesnes.
Støttebeløpet endres ikke
Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, skriver i en e-post til E24 at man ikke skal overdrive konsekvensene av stipendkuttet.
– Vi får se hva dette har å si for antallet studenter i utlandet, men Norge har fortsatt en god utdanningsstøtteordning for norske studenter i utlandet, spesielt sammenlignet med utdanningsstøtten i sammenlignbare land. Dette vil først og fremst påvirke studenter som tar hele grader (bachelor og master) i land med høye skolepenger, skriver han.
Hoel skriver at det fortsatt er et mål at 50 prosent av norske studenter på sikt skal ha hatt et studieopphold i utlandet i løpet av studietiden sin.
– Jeg vil også understreke at det samlede støttebeløpet for studenter som betaler skolepenger, ikke endres. Dette betyr at ingen studenter får mindre penger betalt ut under studietiden. Utenlandsstudenter får det samme som før, men stipendandel for skolepenger blir den samme som for annen støtte, fortsetter statssekretæren.
