«Seaspiracy»: – Det finnes ikke bærekraftig fiskeri

Den omstridte Netflix-dokumentaren får slakt av ekspertene. Les mer om filmen og mye mer i denne ukens nyhetsbrev om det grønne skiftet.

Netflix-dokumentaren «Seaspiracy» går hardt ut mot kommersielt fiskeri og har ført til mye debatt de siste ukene.
Publisert: Publisert:

1. Netflix-dokumentar hevder vi må slutte å spise fisk

Regissør Ali Tabrizi har fått mye kritikk for at filmen inneholder utdatert forskning og faktafeil.
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Vi må slutte å spise fisk for å redde havet. Det er konklusjonen til Netflix-dokumentaren «Seaspiracy». Dokumentaren, som handler om hvordan kommersielt fiskeri påvirker havet, har vært blant de mest sette programmene til strømmetjenesten i 32 land.

Regissør Ali Tabrizi påstår i filmen at det ikke finnes bærekraftig fiskeri. Det har fått mange eksperter til å reagere. De sier filmen inneholder utdatert forskning, faktafeil og propaganda for veganisme.

Jeg spurte fire eksperter – forskningsdirektøren, naturverneren, akademikeren og ministeren – hva de synes om filmen. Og til tross for at den inneholder en rekke feil, mener de at «Seaspiracy» også har noen gode poenger.

Dykk dypere: Erna Solbergs havpanel mener havene spiller en avgjørende rolle for å løse klimakrisen, sikre matforsyning og bevare marine økosystemer. I desember presenterte de sin rapport hvor de slo fast at potensialet i havet er formidabelt.

2. Fra klimafiasko til pionér på CO₂-fangst

Alle prosesser i anlegget blir nøye målte og overvåket, sier direktør Ernst Petter Axelsen.

Den ambisiøse månelandingen til Jens Stoltenberg på Mongstad er blitt selve symbolet på norsk klimafiasko. Planen var å bygge et fullskala CO₂-renseanlegg for gasskraftverket, men til tross for at det ble brukt seks milliarder kroner, havarerte planene.

På Mongstad ristet de av seg skuffelsen og har fortsatt å utvikle teknologien. I sommer kommer industrikjempen Mitsubishi Heavy Industries til Nordhordland for å teste teknologi for CO₂-fangst. Testsenteret på Mongstad har også det amerikanske energidepartementet på kundelisten.

Teknologien til det nye prestisjeprosjektet for CO2-fangst og lagring er også testet på Mongstad. Den skal brukes til å fange CO2 på Norcems sementfabrikk i Breivik og sendes videre til Kollsnes, for lagring under havbunnen. Industri i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden vurderer også å ta i bruk teknologien, og har inngått intensjonsavtale med CO₂-lagringsselskapet Northern Lights.

3. Verdens øyne er rettet mot Svalbard

Toppsjef i klimafondet Nysnø, Siri Kalvig, mener vi må gjøre ord til handling i det grønne skiftet i Longyearbyen. I denne ukens grønne kronikk på E24 skriver hun at det er tid for ny pionerinnsats aller lengst nord.

På Svalbard skjer klimaendringene tre ganger raskere enn andre steder. I 2100 kan øygruppen være ti grader varmere med smeltende isbreer, flom og skred. Kalvig mener Longyearbyen derfor må bli et sted hvor vi utvikler og tester ny klimateknologi.

Hun bruker et pilotprosjekt på en gammel radiostasjon som eksempel på hvordan det kan gjøres. Kverneland Energi skal omstille Isfjord Radio Spitsbergen fra 1933 til å gå på fornybar energi. Planen er å lage den første rene fornybare energiøyen i Arktis.

4. Norsk oppstartsselskap vil gjøre ørkenen grønn

Med teknologi fra norske Desert Control er det mulig å dyrke vannmeloner i ørkenen.

Gründerne i selskapet Desert Control håper at deres teknologi kan bidra til å mette millioner av mennesker i ørkenland.

Selskapet har utviklet en nanoleire som gjør ørkensand om til fruktbar jord. Maskinen som gjør dette mulig er bygget med oljerelatert kompetanse i Rogaland.

Under testforsøk i Dubai førte nanoleiren til at man kunne høste saftige vannmeloner. Det skapte overskrifter både i CNN og BBC. Nanoleiren kan også bidra til at grønne landskap, som parker og idrettsanlegg, har behov for mindre vann.

Grønn pengesekk: Denne uken gikk oppstartsselskapet på børs, etter å ha hentet inn 200 millioner kroner på to dager.

Derfor skriver vi om det grønne skiftet

For at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippsamfunn, der økonomisk vekst og utvikling skal skje innenfor naturens tålegrenser, må hele samfunnet gjennom en enorm omstilling. Næringslivet er en viktig drivkraft i denne utviklingen, som etter alle solemerker kommer til å akselerere fremover.

Har du tips til oss? Send det til tips@e24.no

Nyhetsbrev

Det skjer enormt mye innen det grønne skiftet. Om du melder deg på vårt nyhetsbrev får du hver uke en oppsummering av nyhetene forklart på en enkel og forståelig måte. Du melder deg på nyhetsbrevet HER.

Følg E24 på sosiale medier:

Publisert: