Har forståelse for strømpris-bekymringer: – Blir en betydelig utgiftspost

Strømprisene vil svinge med været, påpeker olje- og energiminister Tina Bru (H) på spørsmål om hva hun kan gjøre med de høye strømprisene. – I tørre perioder som vi er inne i nå, påvirkes også kraftprisen i større grad av kraftutveksling enn i våte år, sier hun.

Denne artikkelen er over ett år gammel

I sommer har strømprisene vært uvanlig høye, og kundene i Sør-Norge betalte den dyreste auguststrømmen noensinne. I september har prisene stort sett ligget på godt over én krone kilowattimen, ifølge strømbørsen Nord Pool.

I tillegg kommer det statlige avgifter, inkludert elavgiften på drøyt 17 øre kilowattimen og Enova-avgiften på ett øre, samt merverdiavgift på 25 prosent. Strømkunder må også betale nettleie, som ifølge Distriktsenergi varierer mellom 20 og 50 øre kilowattimen, alt etter hvor du bor.

Med dagens prisutsikter kan en vanlig husholdning måtte ut med flere tusen kroner ekstra for strømmen i vintermånedene, ifølge analytikere.

«Straumprisane er no skyhøge i Noreg og det er store skilnadar mellom ulike delar av landet. Vil regjeringa gjera noko for å sikra folk og industri billegare straum?» skriver stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) i et skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Tina Bru (H).

I sitt svar uttrykker Bru forståelse for at mange synes prisen er høy. E24 omtalte nylig en undersøkelse YouGov har utført for Gudbrandsdal Energi, der 39 prosent svarer at de i ganske stor eller svært stor grad opplever at strømregningen gjør innhugg i familiebudsjettet.

– Jeg har forståelse for at økt strømpris gjør at strømregningen blir en betydelig utgiftspost for mange, skriver Bru.

Hun peker på at Stortinget i februar vedtok en ekstra utbetaling til mottagere av bostøtte på 260 millioner for å bøte på de høye strømprisene. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere om bostøtten skal ta mer hensyn til strøm. E24 omtalte fredag at SV-leder Audun Lysbakken etterlyser enda en økning i bostøtten etter de høye prisene i det siste.

– Påvirkes av været

Bru forklarer at det norske kraftsystemet er svært avhengig av været. I fjor gjorde dette at strømprisene var på sitt laveste noensinne, rundt ti øre kilowattimen i snitt (utenom nettleie, avgifter og påslag til strømselskapene). I år er prisene langt høyere, og snittprisen for 2021 ligger an til å bli den høyeste på minst 20 år.

«Med en kraftforsyning basert på fornybar energi, som vannkraft og vindkraft, påvirkes strømprisene i Norge av været. De norske strømprisene påvirkes også av europeiske strømpriser gjennom direkte overføringsforbindelser til andre land», skriver Bru.

Norge har 17 utenlandsforbindelser, inkludert kraftlinjer til blant annet Sverige og kraftkabler til Danmark, Nederland, Tyskland og en forbindelse til Storbritannia som åpnes i oktober.

Bru påpeker at tørt vær har ført til lav vannstand i mange vannmagasiner. I uke 35 var magasinene i snitt 65,6 prosent fylt. De siste tyve årene er medianen på denne tiden på året en fyllingsgrad på 81,2 prosent, ifølge NVE.

– Mens sommeren 2020 var preget av stort kraftoverskudd og historisk lave kraftpriser, har vi denne sommeren opplevd tørt vær og lav fyllingsgrad i magasinene i flere deler av landet, skriver hun.

– Kraftprisene påvirkes også av prisene i landene vi handler kraft med. Prisene på CO₂-kvoter, gass og kull har doblet seg det siste året og har medført høye kraftpriser i Europa, legger statsråden til.

Skylder på tørt vær

Bru påpeker også at det ble produsert rekordmye kraft i 2020, og at norske husholdninger da opplevde de laveste strømprisene på nesten 20 år.

– I år er kraftsituasjonen en annen, med lave tilsig til vannkraftsystemet og mindre vann i magasinene enn normalt. I tørre perioder som vi er inne i nå, påvirkes også kraftprisen i større grad av kraftutveksling enn i våte år, skriver Bru.

Hun peker på at regjeringen har lagt til rette for økt kraftproduksjon, og ønsker å sikre stabil og forutsigbar tilgang på strøm for industrien.

– Vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn på mange tiår, og det ligger an til et fortsatt kraftoverskudd i Norge fremover. Vi styrker det innenlandske nettet og det bygges mer handelskapasitet til utlandet, skriver Bru.

– Til sammen gjør det oss mindre sårbare for prissvingninger som skyldes været, legger hun til.

Bru påpeker også at mange industribedrifter handler strøm gjennom langsiktige kraftavtaler, og derfor ikke er så sårbar for svingninger i kraftprisen som vanlige forbrukere.