Strøm og drivstoff trakk opp inflasjonen

Den underliggende inflasjonen var lavere enn økonomene hadde ventet på forhånd.

Publisert: Publisert:

Statistisk sentralbyrå har mandag morgen lagt frem inflasjonstall som viser at prisene steg markant i mars, men at den underliggende prisveksten var lavere enn ekspertene så for seg.

Den totale konsumprisindeksen (KPI) steg 4,5 prosent i mars, sammenlignet med samme måned i fjor. Det er en oppgang fra en en prisvekst på årlige 3,7 prosent i februar.

– Årsaken til den økte veksttakten er først og fremst at prisene på strøm og drivstoff steg i mars i år, mens de falt på samme tid i fjor, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en melding.

Kjerneinflasjonen var 2,1 prosent på årsbasis i mars, uendret fra februar.

Norges Bank tok i for kraftig

Bloombergs forhåndsestimat var at den totale inflasjonen (prisveksten) skulle stige til 5 prosent på årsbasis i mars. Samtidig var det ventet at kjerneinflasjonen skulle være opp 2,4 prosent på årsbasis i mars, ifølge Infront TDN Direkt.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken påpeker at kjerneinflasjonen var lavere enn ventet – men at det var usikkerhet rundt utfallet av dagens tall.

«Vi hadde her en mistanke om at Norges Bank hadde tatt i for kraftig i sine kortsiktige prognoser, da de hadde anslått KPIJAE helt opp til 2,5 prosent i mars. Derfor ventet både vi og konsensus et resultat på 2,4 prosent i dag. Men også dette viste seg altså for høyt», skriver han i en morgenrapport.

– Kan ta av det umiddelbare presset

Gonsholt Hov bemerker at markedet i det siste har drevet renteforventningene videre oppover og disse ligger klart i overkant av hva både Handelsbanken og Norges Bank har sett for seg.

– Vi ser at de internasjonale forventningene har blitt justert opp mye og markedet har også skrudd opp forventningene til Norges Bank, utdyper han overfor E24.

Vi får flere tall fremover og man må være forsiktig med å si om dette blir resultatet for vårparten, men det kan ta det umiddelbare presset litt av Norges Bank, sier han om dagens inflasjonstall.

– Men det henger på mange forhold. Vi har et rentesyn fremover som er i tråd med det Norges Bank oppjusterte til i mars.

Ved forrige rentemøte varslet sentralbanken en ny heving i juni og deretter to hevinger til i år til 1,5 prosent – og videre til 2,5 prosent ved utgangen av 2023.

Før dette ventet sentralbanken en rentetopp på 1,75 prosent.

Norges Bank ser rentetopp på 2,5 prosent: – Hard medisin

– Prisveksten på drivstoff akselererte

Forskjellen mellom endringene i den totale inflasjonen og kjerneinflasjonen viser at avgiftsendringer og priser på energivarer bidro til å trekke veksten i den totale inflasjonen opp med 2,4 prosentpoeng de siste tolv månedene, ifølge SSB.

– Prisveksten på drivstoff akselererte den siste måneden, fra et allerede høyt nivå. Vi ser dette i sammenheng med den siste tidens vekst i råoljeprisen, som også økte i mars, som følge av usikkerhet i internasjonal forsyning av olje, sier Kristiansen.

De siste tolv månedene har prisene på drivstoff og smøremidler økt med over 40 prosent.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 23,8 prosent fra mars 2021 til mars 2022. I februar var 12-månedersveksten på rundt 9 prosent.

Den kraftige økningen i veksttakten i mars kommer av at prisene falt nesten 10 prosent fra februar til mars i fjor, mens de økte med 2,5 prosent fra februar til mars i år.

– Uten støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften ville vi hatt en prisoppgang for elektrisitet inkludert nettleie på rundt 84 prosent i samme periode, sier Kristiansen.

Swedbank venter færre rentehopp: – Vi tåler det ikke

Matprisene falt

En av de få varegruppene hvor prisene gikk ned fra februar til mars var matvarer, med en nedgang på 1,7 prosent fra februar til mars 2022. Fra januar til februar 2022 steg matvareprisene med 4,5 prosent, som var en sjelden stor oppgang.

– Som vanlig observerer vi utbredt tilbudsaktivitet i mars, etter at prisene blir justert opp i februar. I år var prisveksten i februar sterk sammenlignet med tidligere år, og det påfølgende fallet vi ser i mars er også en del større enn vanlig, sier Espen Kristiansen.

Les også

Kiwi-sjefen tror matprisene falt i mars: – Galt å skremme opp folk

Flere dagligvareaktører uttalte til E24 i helgen at de ventet prisfall på mat fra februar til mars, etter et uvanlig stort prishopp måneden før.

Inflasjonstallene har steget i mange land den siste tiden, etter prishopp på blant annet bensin, diesel, strøm og mange råvarer. FN-organisasjonen FAOs matvareindeks har steget over 30 prosent det siste året, og Russlands invasjon av Ukraina skaper bekymring for både energikrise og matkrise.

Men så langt har maten ikke blitt mye dyrere i Norge, understreket Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy overfor E24 søndag.

– Stabil utvikling

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets bemerker at matvareprisene normalt sett synker i mars.

– Vi ventet kun en liten nedgang i år basert på den stigende trenden for matvareprisene internasjonalt, men norske matvarepriser falt litt mer enn normalt i mars i år, skriver han i et notat.

– Vi forventet også at prisene på møbler og husholdningsutstyr skulle stige betydelig, men ble overrasket over en moderat prisøkning for denne gruppen, egger han til.

Også han mener dagens inflasjonstall demper presset på Norges Bank.

– Samlet sett tror vi kjerneinflasjonen er på vei oppover, men den stabile utviklingen i mars demper presset på Norges Bank for raskt å få styringsrenten til et normalt nivå.

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert: