Slaktebåt trenger 100 nye ansatte

Rederiet Hav Line i Bergen ansetter nå 100 nye medarbeidere til en gigantisk slaktebåt som kan endre oppdrettsnæringen i Norge dramatisk.

Publisert Publisert

OPPDRETTSREVOLUSJON: Slaktebåten «Norwegian Gannet» skal frakte fisk direkte fra merdene på Vestlandet til Hirtshals i Danmark. Hver last vil erstatte 85 vogntog med laks. ILLUSTRASJON: Hav Line

  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Slaktebåten «Norwegian Gannet» blir Norges største lakseslakteri, og reduserer trafikken på landeveien med 7000 vogntog i året.

Båten frakter laksen direkte fra merdene på Vestlandet og til Hirtshals i Danmark, der fisken pakkes og sendes ut til markedene i Europa.

Bløgging og sløying skjer om bord. Båten gjør at transporten videre ut i verden reduseres betydelig sammenlignet med tradisjonell slaktemetode, der fisken går via et laksepakkeri i Norge og med vogntog ut av landet.

Bekymring blant laksepakkerier

Den norske fiskeforedlingsindustrien er bekymret for konkurransen. Båten kan gjøre brønnbåter, slakteri og transportører i Norge overflødig.

Men administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i Hav Line ser det annerledes:

– Det blir mange arbeidsplasser på denne båten også. Frykten for konkurranse og tap av norske arbeidsplasser er overdrevet. Vi skal fremdeles skape arbeidsplasser i Norge, og blir først og fremst supplement til norske slakterier, sier Arnesen.

ANSETTER NORSK: – I havbruksnæringen er det ingen tvil om at den beste kompetansen er norsk, sier Carl-Erik Arnesen i Hav Line. Han har 36 år erfaring fra oppdrettsbransjen og har vært sentral i store selskaper som Alsaker Fjordbruk og Firda Seafood. Foto: Hav Line

Selskapet er i gang med masseansettelser av medarbeidere, men er langt fra å fylle opp alle jobbene.

– Vårt konsept er noe helt nytt, og vi er avhengige av gode folk for å lykkes. Vi opplever stor interesse fra hele kysten, og har allerede ansatt folk fra steder som Bømlo, Solund og Molde, sier Arnesen.

Selskapet skal også ha noen ansatte i Danmark og på land i Norge.

Norske ansettelser

Selskapet legger vekt på at de ansatte skal være norske.

– I havbruksnæringen er det ingen tvil om at den beste kompetansen er norsk, sier Arnesen.

Det er lakseprodusenten Sekkingstad i Sund og Haugland Gruppen som driver oppdrettsselskapet Erko Seafood, som står bak Hav Line.

Båten, som nå er under bygging på Balenciaga verft i Spania, skal være ferdig i september og tas i bruk til høsten.

Slaktebåten blir utstyrt med 14 sløyemaskiner som hver kan sløye 25 fisk i minuttet.

– Båten får faktisk verdens største slaktekapasitet. Det er fordi den skal få fisken raskt om bord, kjøle den hurtig ned og starte transporten ut i markedet. Årlig kapasitet tilsvarer ti prosent av dagens norske lakseproduksjon, sier Arnesen.

Redusert CO₂ avtrykk

Ifølge selskapet vil en full båtlast alene erstatte 86 vogntog gjennom Norge til Europa.

– Det vil redusere laksens CO₂-avtrykk betydelig. I båten blir fisken oppbevart i kaldt vann. Den er gjennomkjølt når den ankommer Hirtshals. Dermed blir det behov for mindre is, færre isoporkasser og lavere energiforbruk når fisken skal transporteres videre i bil. Kortere vei til forbruker vil forlenge holdbarhet og redusere matsvinnet, sier Arnesen.

Hav Line har brukt nesten en halv milliard kroner på båten. Enova har bidratt med 6,55 millioner kroner for at den skal bygges med hybriddrift, med nyutviklet energioptimalisert motor og batteripakke. Båten kan også benytte landstrøm.

Store planer

Arnesen har jobbet i oppdrettsbransjen i 36 år og vært sentral både hos Firda Seafood og Alsaker Fjordbruk. Han er overbevist om at nye løsninger trengs hvis oppdrettsproduksjonen i Norge skal økes fem ganger slik regjeringens politiske mål er – fra dagens 1,2 millioner tonn.

– Med slaktebåten har vi ingen transport av levende fisk og ingen ventemerder. Det reduserer risikoen for smitte, dødelighet og rømming. Denne båten er en liten revolusjon som gir helt nye muligheter for å effektivisere næringen, sier Arnesen.

Hav Line ansetter nå fortløpende folk før driften tar til i høst.

Publisert