Pumper ut titalls milliarder til krisetiltak: Kan bidra til flere rentehevinger

Nye krisetiltak kan føre til økt press i økonomien og enda høyere rente hvis regjeringen ikke kutter andre steder i budsjettet, mener sjeføkonom. – Det har vært ekstraordinære tider, sier finansministeren.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Fredag la regjeringen frem forslag som kan koste staten 36 milliarder kroner.

Strømstøtten forlenges og er anslått å koste 22 milliarder i år, og tiltak knyttet til forsvaret og Ukraina-flyktninger kan koste over 14 milliarder.

Hvis ikke regjeringen dekker inn utgiftene andre steder i budsjettet, kan den økte pengebruken bidra til ytterligere press i økonomien og enda høyere renter, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

– Det var ikke lenge siden at vi fikk en pressemelding fra Vedum om at regjeringen ville holde tilbake på pengebruken for å unngå ytterligere inflasjonspress i økonomien, sier Haugland til E24.

Hun viser til budskapet fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) før budsjettkonferansen i mars om at de ville holde igjen.

– Jeg legger til grunn at disse vurderingene ikke har gått ut på dato, og at regjeringen nå vil stramme inn i andre deler av budsjettet, sier Haugland.

– Men hvis de ikke søker noen inndekning andre steder, så vil den øke pengebruken bidra til å øke etterspørselen og legge ytterligere press på norsk økonomi og skape høyere temperatur. Det kan også føre til enda flere rentehevinger fremover, sier hun.

Forventer forslag til inndekninger

I fjor anslo regjeringen at den ville bruke 322 milliarder kroner fra Oljefondet i år, ned fra anslagsvis 379 milliarder kroner i fjor.

Stortingsrepresentant Helge Orten (H) er enig med regjeringen i at Norge må ta vare på ukrainske flyktninger. Men også han understreker at økt pengebruk må dekkes inn.

– Jeg forventer at regjeringen også vil komme med forslag til inndekninger. For Høyre er det viktig at inndekningen gjøres på en økonomisk ansvarlig måte som ikke skaper for stort press på økonomien som kan føre til enda høyere rente, sier Orten i en kommentar fredag.

– Kan bruke muskler

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil først avsløre sin anslag for årets oljepengebruk i revidert nasjonalbudsjett. Det kommer i mai.

– Det ligger i bunnen for handlingsregelen at man kan bruke muskler når man trenger det, sier Vedum til E24.

– Og man har trengt det, ikke minst våren 2020 når det var desidert mest oljepengebruk. Da var man redd for at hele økonomien skulle stoppe opp. Man la opp til mye høyere oljepengebruk, og det var noe et samlet Storting sto bak, sier han.

Oljefondet gir Norge en frihet som nesten ingen andre demokratiske land har, påpeker finansministeren.

– Men så er det å klare å holde igjen. Vi skal ha en langsiktig forvaltertenkning som gjør at vi bruker penger på en måte som gjør landet bedre, men også overlater det i bedre stand til neste generasjon. Da må fondskapitalen tas vare på, og vi må ikke bruke penger på en måte som gir andre negative sideeffekter, sier han.

Vedum tror at oljepengebruken vil bli lavere etter hvert.

– Nå har det vært ekstraordinært høyt, men det har vært ekstraordinære tider også, med en pandemi som ingen kunne forutse på den måten, selv om man visste det kunne komme. Da hadde man muskler, og det har man med den krigen vi ser nå også, sier han.

– Begynner å balle på seg

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets har registrert at regjeringen blar opp mye penger.

– Det begynner å balle på seg, sier Andreassen til E24.

Samtidig påpeker han regjeringen også får økte inntekter, blant annet fra de høye strømprisene. Ifølge Energi Norge dro staten inn 77,7 milliarder kroner på strøm i fjor, fra 50 milliarder i normalåret 2019 og 35 milliarder i 2020.

– Så det er handlingsrom for å gi en del støtte uten at det svekker budsjettbalansen, sier Andreassen.

– Når det gjelder Ukraina-krigen, så er det ting som du ikke kan gjøre så mye med. En økning i forsvarsbudsjettene vil kunne være varig og må da motsvares i kutt andre steder, men engangsutgifter til mottak av flyktninger er ikke så farlig for økonomien på lang sikt, sier han.

Andreassen understreker at Oljefondet vil få tilført mer penger fordi Norges olje- og gassinntekter øker. Dette motvirker et fall i fondets verdi på grunn av svakere børsutvikling og endringer i kronekursen.

– Kunne kjørt med strammere tøyler

– Dette blir det tredje året på rad med høy pengebruk på grunn av kriser. Er dette bærekraftig hvis krisene bare fortsetter?

– Det ville ikke ha vært riktig av Norge å føre en strammere politikk i 2020. Da gjorde vi grep fordi vi ikke visste hvor ille pandemien ville bli, sier Andreassen.

I 2021 tråkket regjeringen imidlertid litt for hardt på gassen, og det har bidratt til at det nå er veldig lav ledighet og press i økonomien, påpeker Andreassen.

– Vi kunne nok ha kjørt med noe strammere tøyler i fjor, sier han.

Sjeføkonomen advarer også mot å forvente at Oljefondets verdi alltid vil holde seg oppe. Han mener at Norge har lagt risikoen for verdifall litt til side når man har bladd opp penger til krisetiltak.

– Vi må huske at for hver gang vi nå trekker litt ekstra på fondet og bevilger penger til gode formål, så blir det fremtidige handlingsrommet vårt tilsvarende redusert, sier Andreassen.

– Gode og dårlige tider

DNBs sjeføkonom mener at regjeringens tiltak etter pandemien var nødvendige i en krisetid, men er bekymret for bærekraften i pengebruken fremover.

– Støtte- og kompensasjonsordninger har klare ulemper og bør ikke bli en fast del av det økonomiske rammeverket. Det bør ikke bre seg en oppfatning blant bedrifter og husholdninger om at staten vil kompensere dem uansett hva som skjer av negative hendelser og kriser, sier Haugland.

– Både folk og bedrifter må bake inn i planleggingen sin at det kan komme både gode og dårlige tider, legger hun til.

– Det vil regnskapet vise

Før coronakrisen var oljepengebruken på rundt 230 milliarder kroner i året, men i 2020 og 2021 var pengebruken på godt over 350 milliarder. Men så langt vil ikke Vedum si om pengebruken kan ende på et like høyt nivå også i 2022.

– Det vil regnskapet vise. Så skal vi ha revidert nasjonalbudsjett først, så vi får gå gjennom både økninger i skatteinntekter og andre anslag, sier Vedum.

Vedum minner om at oljepengebruken ble justert ned gjennom fjoråret. I mai i fjor anslo regjeringen oljepengebruken for 2021 til 402 milliarder kroner. I et anslag fra desember var dette redusert til 379 milliarder.