Usikker fremtid for Fosen-vindkraft: – Må nok strekke seg ganske langt

Fremtiden er usikker for to vindkraftanlegg på Fosen til flere milliarder etter en avgjørelse fra Høyesterett. Det er også uklart om utbyggerne eller staten må ta regningen for en eventuell nedmontering.

Denne artikkelen er over ett år gammel

For to uker siden avviste Høyesterett en erstatningssak knyttet til vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosen, fordi konsesjonsvedtaket var ugyldig.

Utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, ifølge en enstemmig avgjørelse fra Høyesterett i storkammer.

Reindriften krever derfor at turbinene fjernes, mens utbyggerne håper at det er mulig å finne tilstrekkelige avbøtende tiltak slik at man slipper å demontere anleggene.

Vindkraftverket Roan eies av Trønderenergi og Stadtwerke München, mens kraftverket Storheia eies av Fosen Vind DA, hvor Statkraft er blant eierne.

– Må nok strekke seg ganske langt

Partner og advokat Bendik Christoffersen i advokatfirmaet Thommessen mener det er krevende å finne en løsning, men ser ikke for seg at anleggene til milliarder av kroner blir fjernet.

– Jeg har ikke så mye tro på at disse turbinene blir revet, sier Christoffersen til E24.

– Men hvordan man juridisk sett kommer seg dit at de kan bli stående, har jeg ikke noe klart svar på. Man må nok strekke seg ganske langt for å finne en alternativ løsning. Her må både tiltakshaver og konsesjonsgiver tenke seg grundig om, sier han.

Han tolker Høyesteretts avgjørelse slik at den åpner for avbøtende som tiltak kan rette opp i krenkelsen. Den foreslåtte løsningen hvor samene i lange perioder må holde reinen inngjerdet er ifølge Høyesterett ikke god nok til å ivareta urfolkets nomadiske kultur, påpeker han.

– Nå er det Statkraft og Fosen Vind som sammen med Olje- og energidepartementet må finne ut av hva som er tilstrekkelige avbøtende tiltak. Det kan nok bli krevende å få det til, men det å rive vindparker til milliarder av kroner er neppe ønskelig, sier Christoffersen.

640 spesialtransporter

Skulle det ende med demontering, er det mye arbeid som må reverseres. Da den siste av de 80 turbinene på Storheia vindkraftverk var montert i 2019 hadde det gått 640 spesialtransporter med deler fra Monstad kai til Storheia, ifølge Fosen Vind.

Anleggene Storheia og Roan har en samlet kapasitet på 543,6 megawatt. Utbyggingskostnaden kan anslås til 5,7 milliarder kroner, hvis man legger til grunn investeringskostnader på 10,5 millioner kroner per megawatt inkludert nettilknytning, slik Thema Consulting har gjort i tidligere anslag.

Produksjonen ved de to anleggene er anslått til 1,9 terawattimer (TWh) årlig. En demontering vil dermed påvirke kraftsituasjonen i hele Midt-Norge.

Ifølge Trønderenergi vil Midt-Norge (prisområde NO3) være selvforsynt med kraft når all den nye vindkraften er ferdig utbygget. Regionen produserer 21-22 terawattimer (TWh) strøm i et gjennomsnittsår, og har for tiden et kraftunderskudd på 1-2 TWh.

I 2012-2014, før den store vindkraftutbyggingen startet, var det årlige kraftunderskuddet i Midt-Norge (NO3) på rundt syv terawattimer (TWh), opplyser Trønderenergi til E24.

- Veldig uavklart

Roan vindpark har med sine 71 vindturbiner en kapasitet på 255,6 megawatt og en årlig produksjon på rundt 0,9 terawattimer (TWh), ifølge selskapene bak prosjektet. Storheia vindkraftverk består av 80 vindturbiner og har en kapasitet på 288 megawatt og årlig produksjon på én TWh.

– Saken er veldig uavklart, sier Torbjørn Steen, som er kommunikasjonssjef for Fosen Vind og Statkraft.

Han opplyser at selskapet har tatt initiativ til dialog med myndighetene og reindriften. Fosen Vind antar at det må foretas en ny omfattende konsekvensutredning, og at eventuelle nye vilkår i konsesjonen må behandles av myndighetene.

– Så tar vi selvsagt inn over oss at Høyesterett mener at konsesjonen er gitt i strid med menneskerettighetene. Vi ønsker å finne løsninger som kan sikre at konsesjonen ikke krenker reindriftssamenes rettigheter, sier Steen.

– Så det betyr at dere har et håp om at anleggene kan bestå?

– Vi håper at vi kan løse dette, men vi vet ikke hvilke avbøtende tiltak som kan være tilstrekkelig for å unngå å krenke reindriftens rettigheter, sier han.

Han kan ikke svare på om det er mulig at dette ender med at turbinene blir fjernet. Han kan heller ikke svare på om utbyggerne i så fall vil bli sittende igjen med regningen selv, eller om de kan kreve pengene tilbake fra staten som konsesjonsgiver.

– Turbinene må tas ned

Reineierne mener at det ikke finnes noen avbøtende tiltak som er tilstrekkelige for dem. Derfor må turbinene bort, mener Eirik Brønner i Brønner & Co, som er advokat for Sør-Fosen reinbeitedistrikt (sijte).

– Konsesjonen er kjent ugyldig av Høyesterett, og da må turbinene tas bort, sier Brønner til E24.

– Men dommen sier ikke direkte at kraftverkene skal rives?

– Dommen sier at vedtakene er ugyldige. Hvis tillatelsen er ugyldig, så bortfaller den. I dette tilfellet må da driften av vindkraftverkene opphøre. Hvis dette ikke blir respektert, så kan det teoretisk sett kreve et eget søksmål, sier han.

– Finnes det ingen avbøtende tiltak der kulturutøvelsen ikke lenger blir krenket?

– Det er veldig vanskelig å se for seg. Mine klienter mener dommen må respekteres og at turbinene må tas ned. Utbygger tok en bevisst risiko ved å fortsette med utbyggingen, og var fullt klar over at konsesjonens gyldighet var bestridt og til behandling i domstolene, sier advokaten.

– Jusen er kronglete

Det er ikke mulig å svare ja eller nei på om turbinene på Fosen må rives nå, ifølge partner og advokat Kristin Bjella i advokatfirmaet Hjort.

– Jusen er kronglete og de faktiske konsekvensene er vanskelige å overskue i dag, sier hun.

– Hvis det ender med at de må rives, må staten betale?

– Det er tusenkronersspørsmålet. Her er det inngått mange avtaler som forutsetter en vindpark som er i drift og gir avkastning i årevis framover, og det er investert formidable beløp i utbyggingen, så det er risiko for store tap dersom den må rives, sier Bjella.

Hun peker på at det er staten som har det formelle ansvaret for å fatte gyldige vedtak.

– Samtidig har utbygger her satt i gang utbyggingen, vel vitende om at reindriftsnæringen hevdet at konsesjonen var ugyldig. De har jo dermed tatt en risiko, selv om de kan hevde at man må kunne stole på at forvaltningens vedtak ikke bryter folkerettslige forpliktelser, sier hun.