25 havbruksbedrifter saksøker staten
– Å redusere produksjonen av landets nest viktigste eksportvare med seks prosent får store konsekvenser for lokalsamfunn, underleverandører og kommunens skatteinntekter, forteller Even Søfteland.
Denne artikkelen er over to år gammelTidligere i år vedtok Nærings- og fiskeridepartementet at Produksjonsområde 4, som strekker seg fra Nordhordland til Stad, skulle farges rødt i det nye
trafikklyssystemet.
Årsaken til det røde lyse skal være at påvirkningen fra lakselus på villaksen i området er på «et uakseptabelt» nivå.
Konsekvensene fører til at oppdretterne i området må redusere produksjonen med seks prosent, med virkning fra august i år.
Ifølge Even Søfteland, talsperson for havbruksbedriftene, vil reduksjonen på seks prosent tilsvare mellom 9000 og 12.000 tonn fisk, eller tilsvarende 3,5 til 4 millioner fisk.
Nå mener samtlige 25 laks- og ørretoppdrettere på Vestlandet at det ikke er faglig grunnlag for den pålagte reduksjonen av produksjonen i området, og viser til at forekomstene av lus er lavere enn på mange år.
Derfor har oppdrettsbedriftene som ligger mellom Nordhordland og Stad i dag stevnet Nærings- og fiskeridepartementet. At det gikk mot rettsak har Bergens Tidende/E24 allerede omtalt tidligere i sommer.
Uenige med det faglige grunnlaget
Varsel om søksmålet ble sendt 3 juni, og de skriver i pressemeldingen at de har prøvd å komme myndighetene i møte med konstruktive løsninger.
De skriver også at oppdretterne har foreslått løsninger, som å senke produksjonen med 12 prosent på våren, en periode som er den mest sårbare perioden for utvandring av smolt.
– I departementets svar viste de vilje til å gå i dialog for å diskutere løsninger. Vi har selvsagt fulgt opp denne invitasjonen, men våre forsøk på dialog har dessverre ikke blitt besvart. Det synes vi å være svært beklagelig, og vi ser nå ingen andre muligheter enn at retten må vurdere saken, sier Søfteland i en pressemelding.
Søfteland understreker at aktørene ikke er motstandere av trafikklyssystemet, men presiserer at uenigheten handler om det faglige grunnlaget for reduksjonen.
– Å redusere produksjonen av landets nest viktigste eksportvare med seks prosent får store konsekvenser for lokalsamfunn, underleverandører og kommunens skatteinntekter.
