Equinor-sjefen frykter tilbakeslag for det grønne skiftet

Equinor-sjef Anders Opedal sier energikrisen kan gjøre det vanskelig å nå klimamålene, men gir et kraftfullt signal: – Da er det desto viktigere å stå fast på klimamålene. Vi skylder fremtidige generasjoner det, sier han.

Vi møter sjefen for giganten over alle giganter i norsk næringsliv, Equinor-sjef Anders Opedal, på oljemessen i Stavanger.

Selv om gassinntektene flommer inn i 1900-milliardersklassen, er det mørke skyer over horisonten, hvor det grønne skifte kan bli rammet:

Det siste halve året har krigen i Europa og påfølgende energikrise endret rammevilkårene i verden fullstendig.

I en rekke land må det strammes inn.

Norge er et eksempel på det, hvor statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), for å ikke bidra til at renten presses opp ytterligere, sier de må stramme inn og at løfter i Hurdalsplattformen ikke kan innfris i samme takt som planlagt.

Se Finansministeren holde foredrag før budsjettkonferansen tirsdag:

– Kan gi et tilbakeslag

Opedal er ærlig på at de frykter at verden står foran et tilbakeslag i det grønne skiftet som følge av energikrisen.

– Ser du på verden samlet, så kan det gi et tilbakeslag. Men i enkelte regioner kan det gå motsatt. For eksempel for Europa, som har behov for å avkople seg fra det russiske energimarkedet: Her må det derfor investeres mer i fornybare løsninger, som vil kunne gi raskere gang mot nullutslipp.

– Hvem vil kunne oppleve det største tilbakeslaget?

– Utviklingslandene som før kunne kjøpe LNG-gass. De klarer ikke å konkurrere med Europa om den gassen, og mange land må kanskje gå tilbake til kull. Vi ser det på kullprisene som øker.

Enda større bekymring

Han har en enda større bekymring.

– Det jeg er mest bekymret over er at krisen gjør at det blir mindre samarbeid over grensene. Kina/USA og Russland/Vesten, hvor det er viktig med utveksling av teknologi og energi.

Han viser til deres Energy perspective-rapport, som gjennom scenarioer beskriver ulike utfallsrom for utviklingen av verdensøkonomien.

– Der har vi vist hva som må til for å nå nullutslipp. Vi har vist til at samarbeid over landegrensene er helt avgjørende. Nå er vi for tiden inne i et av scenarioene hvor verden ikke samarbeider godt nok, mener Opedal.

Han sier at det i en slik situasjon ikke må tenkes i retning av å lempe på klimamålene.

– Å snu verdens energisystemer er som en seig femmil i Holmenkollen i gamle dager, på klister. Det tar tid. Det vil bli krevende og vi må tenke langsiktig.

– Mye ny teknologi er i utvikling det neste tiåret, men det går så sakte at det kan være at klimamålene i 2050 kan nås, men ikke dem i 2030?

– Nei. Det blir krevende å nå målet i 2030, men vi vil ikke legge det målet fra oss. Vi kan ikke utsette klimamålene fordi det er vanskelig med kraft nå og andre utfordringer. Vi må finne løsninger. Det er sånn vi må komme videre. Vi skylder de kommende generasjonene det.

Forsikring til de unge

Han legger til:

– De skal ikke oppleve at de ser tilbake på oss og se at vi ga opp fordi det ble så vanskelig. For en stund siden var alle opptatt av at vi måtte sette ambisiøse mål for 2030. Nå er det en debatt om at de er for ambisiøse. For egen del har vi satt mål for 2030 og da handler det om å finne løsninger for å nå dem – ikke begynne en debatt om at vi skal justere dem.

Vi møter ham på et kontor ved selskapets stand på oljemessen i Stavanger.

Denne uken har han kunnet juble to ganger. De offentliggjorde tirsdag at Equinor og tyske Wintershall Dea inngår et samarbeid som tar sikte på å lage infrastruktur for å frakte CO₂ fra et oppsamlingssenter i Nord-Tyskland til Norge for lagring på norsk sokkel.

Konkret prosjekt i Nederland

Planen er å bygge en 900 kilometer lang rørledning som skal knytte Tyskland sammen med lagringsanleggene i Norge innen 2032.

Og mandag offentliggjorde de at lagringsprosjektet Northern Lights har inngått avtale med Yara i Nederland om å transportere CO₂ fra Yara Sluiskil, et ammoniakk- og gjødselanlegg, til lagring i Nordsjøen.

Opedal kaller det et viktig gjennombrudd for en teknologiløsning som verden er helt avhengige av for å nå klimamålene.

– Mange industribedrifter i Europa har sett at CCS (karbonfangst og -lagring) er noe de kan iverksette for å bidra til klimakutt, men de har manglet et reelt prosjekt som kan realisere det, sier han og fortsetter:

– Nå ser de at det ikke lenger er PowerPoint eller planer: Nå sprenges det i Øygarden, det planlegges rørledninger til Tyskland og Belgia – og det bygges skip, som de første årene skal brukes til å frakte CO₂-en til vårt anlegg i Nordsjøen.

– Helt avgjørende

Equinor-sjefen sier det tar tid, men at Norge nå tar en lederposisjon.

– Slik kan vi beholde industriarbeidsplasser i Europa og vi kan bygge ny fornybar industri i Norge. Det som var helt avgjørende var at Shell, Total og Equinor og den norske regjering og et bredt politisk flertall, gikk inn for Langskip og Northern Lightsprosjektet (NL), sier han.

Langskip begynner med utvikling av to norske CCS-prosjekter i Grenland og på Klemetsrud i Oslo og NL, som gjør at de tre nevnte selskapene skal lagre CO₂-en som fanges i bedriftene, over 2000 meter under havbunnen i Nordsjøen, der oljen og gassen vi har hentet opp de siste 50 årene, lå.

NL er lagringsprosjektet i det norske CCS-systemet.

Se Yara holde pressekonferanse om karbonfangst-avtale mandag:

Slik skal CO₂-en lagres

Norge skal tilby Europa å lagre CO₂ over 2000 meter under havbunnen der oljen og gassen vi har tatt opp de siste 50 årene, lå.

– Mange rundt Nordsjøen – også i Norge – tenker kanskje at det kan være farlig, eksempelvis ved jordskjelv?

– Bergartene nedover i grunnen består av mange forskjellige lag, og i Johansen-formasjonen hvor vi skal lagre CO₂-en, ligger det skiferbergart som fungerer som en forsegling.

Han sier de skal bore seg gjennom disse bergartene og plassere CO₂-en der olje og gassen lå.

– Der er det i dag saltvann, hvor CO₂-en vil spre seg sammen med vannet. Vi har tatt trykktester i dette området, hvor det har vært små jordskjelv i 50-år. Trykket er akkurat det samme.

– Et stort jordskjelv?

– Nå er ikke dette et jordskjelvutsatt område og vi vet at olje og gassen som vi har hentet opp fra Nordsjøen, har vært fanget der nede i over 70 millioner år. Så den risikoen er liten.

– Vi har lagringskapasitet på norsk sokkel til å lagre all CO₂ Europa slipper ut over en periode på over 50 år.

– Hva med årene etter det?

– Det er mange andre områder. Vi ser selv på områder i USA. Andre land ser på mulighetene andre steder.

Les også

Biden satser på karbonfangst: Verdens største anlegg kan havne på denne prærien

Havvind er en av de store Equinor-satsingene.

– Hva er det realistiske tidspunktet for at havvind kan bli en stor energileverandør?

– Med planene som ligger nå, er rundt 2030 realistisk. Vi har foreslått Troll vind for å komme enda raskere i gang. Det er etter 2030 at havvind blir en viktig del av kraftnettet i Norge.

CO₂-fangst er olje-redningen

Opedal sa fra scenen mandag at Equinor fortsatt kommer til å utvinne olje i 2050, da selskapet har som mål om å ha nullutslipp.

– Kan du forklare hvordan det er mulig og troverdig når dere fortsatt skal bidra med olje?

– Det er først og fremst fordi mesteparten av produksjonen vil skje med lave utslipp. Det gjelder vår produksjon.

I 2050 er det bare elbiler diesel og bensingutslipp vil være borte. Trolig vil også flyene være kommet dit.

Han sier at oljen i stor grad vil bli brukt i prosessindustrien, hvor også CO₂-fangst vil være en nøkkel.

– Men det vil være kunder som bidrar til utslipp av CO₂, med olje og gass fra dere?

– Ja, men vi kan bruke gassen til å konvertere til hydrogen som Europa har lyst på. Og oljen vil nok da i stor grad gå til petrokjemisk industri hvor CCS kan brukes.

Kritisk ungdom

Talsperson Ulrikke Torgersen i Grønn Ungdom er ikke imponert over Equinor-sjefens uttalelser.

– De som streiket foran Stortinget i vår ba ikke om enda flere farge ord fra oljegiganter, men det eneste logiske: Å slutte å lete etter mer olje. Det er særs umusikalsk at Opedal nevner unge som et argument for å fortsette som før: pumpe opp det som skaper klimaendringer, sier hun.

Har du sett denne: VGTV forklarer hvordan karbonfangst fungerer