Astrup trenger hjelp med å legge fra seg mobilen

Nikolai Astrup stiller gode spørsmål om hvordan vi skal forholde oss til sosiale medier, men han kunne kostet på seg en faktasjekk og flere nyanser.

Det er tydelig at Astrup ikke har godt av å sitte for lenge foran skjermen. I hans kronikk hos NRK Ytring forteller han at sjekker mobilen før han sier hei til kona og ungene. Han klarer ikke sitte gjennom et kort møte en gang uten å titte på mobilen. Konsentrasjonsevnen hans er også svekket, det får vi bekreftet. For han har tydeligvis ikke hatt konsentrasjonsevne til å sjekke hvilke av påstandene hans som har støtte i forskningen.

I 2021 gikk jeg og Magnus Hoem Iversen gjennom den vitenskapelige forskningen på sosiale medier. Resultatet ble boka «Sosiale medier». Jeg gjorde det samme i 2012 og 2015.

Det er bra å ha et kritisk blikk på sosiale medier. Det er også bra å stille spørsmål om mer burde reguleres.

Men det er ikke bra å mane til panikk og paranoia. Vi kan ikke la debatten styres av hva som gir de beste overskriftene. Det er også synd hvis vi bruker energi på å bekymre oss over feil ting.

Det er en hel del Astrup nevner som jeg er enig i. Det helt riktig at «Vi benytter oss av apper som er gratis å bruke, uten å ta inn over oss at vi betaler gjennom våre data, våre liv og vår tapte tid.»

Sårbare menneskers møte med anbefalingsalgoritmenes kaninhull er også et helt reelt problem. Det er svært alvorlig når barn blir lurt til å selge nakenbilder av seg selv på nett. Sosiale medier er absolutt en ny arena for mobbing, som må tas på alvor.

Men noen av påstandene til Astrup er så bombastiske at de fortjener en forskningsbasert faktasjekk.

1. «[V]i må snakke mer om skyggesidene av digitaliseringen.»

Ja, konsentrasjonen sliter Astrup med. Siden 2016 har debatten om sosiale medier og smarttelefoner stort sett handlet om skyggesidene. (Og det er bra det, altså).

2. «Vi har blitt digitale junkies (...).»

Dette er en usmakelig bagatellisering av avhengighet. Kanskje er Astrup bekymret for timene tenåringene hans kaster bort på TikTok, men jeg tror han foretrekker TikTok fremfor at de faktisk blir junkies. Sist jeg sjekket var det et nedsettende uttrykk for heroinavhengige. Det finnes ingen anerkjent diagnose for avhengighet av sosiale medier.

3. «Sosiale medier fører til mer polarisering og et fattigere offentlig ordskifte (...).»

Er det Astrup mener at fattige nå også kommer til orde, mens det før bare var rike mennesker som fikk skrive i avisa? Forskningen på hvorvidt sosiale medier bidrar til polarisering, har ingen entydig konklusjon. Polarisering forstås fortsatt best med utgangspunkt i samfunnsmessige, politiske eller sosioøkonomiske forskjeller heller enn teknologi i seg selv.

En rekke amerikanske studier har til og med funnet at de som bruker sosiale medier mer, oftere blir utsatt for politiske standpunkter som avviker fra deres egne. Dette henger sammen med at sosiale medier bidrar til å utvide de sosiale nettverkene våre, og at nyhetsstrømmene kringkaster innhold på tvers av dette nettverket.

I den grad nyhetsstrømmene viser oss innhold vi bare er enig i, tyder forskningen på at det er fordi vi stort setter er venner og bekjent med folk som ligner oss selv. Litt slik Høyre-velgere oftere leser Dagens Næringsliv, og Rødt-velgere oftere leser Klassekampen.

Det er også et bittelitt bredere lag enn før som deltar i den offentlige debatten. Her foreslår jeg at Astrup også leser rapporten til Ytringsfrihetskommisjonen, som også tar for seg forskningen grundig.

4. «Og mange er blitt avhengige av bekreftelse via sosiale medier.»

Som nevnt finnes det ingen anerkjent diagnose for avhengighet av sosiale medier. Etter å ha forsøkt i over ti år er det heller ingen som har klart å påvise at økt bruk av sosiale medier fører til økte problemer med mental helse.

5. «En bedre middag har ikke vært vellykket før den er dokumentert og postet; «se hvor fint vi har det!».

Vi iscenesetter våre liv. Som en venn sa det; på Facebook ser parforholdet aldri bedre ut enn rett før en skilsmisse. Det er litt søtt at Astrup i 2023 har samme opplevelse av Facebook som Aftenposten hadde i 2011. Helt til slutt i kronikken kommer det frem at Astrup slettet Facebook-kontoen i 2012, så det er kanskje derfor?

I de fleste sosiale medier har vi etter hvert naboer, bekjente, tidligere kollegaer, tremenninger, noen fra barneskolen. Om du treffer på en bekjent på butikken, og spør «Hvordan går det?» så forventer du ikke at de svare «Nei, ganske dårlig, jeg tror kona mi holder på å gå fra meg». Kanskje foretrekker du heller at de svarer «Nettopp kommet hjem fra deilig ferie!». De fleste av oss er mer komfortable med å dele storparten av våre vonde og sårbare følelser med våre nærmeste, og da havner det ikke på Facebook.

6. «Psykiske lidelser, utestengelse, digital mobbing og svekket konsentrasjonsevne er noen av sideeffektene.»

Om du sliter psykisk, finnes det gode grunner til å skjerme seg fra sosiale medier. Men det er ikke dekning i forskningen for si at det er sosiale medier som fører til økte psykiske lidelser.

Sosiale medier kan brukes til å utestenge, men det er også mange som finner fellesskap de manglet før gjennom sosiale medier. Tenk for eksempel på det skeive miljøet eller andre marginaliserte grupper.

En telefon som plinger hele tiden er absolutt distraherende. Silicon Valley har gitt oss distraherende omgivelser. Det er som om de prikker oss på skulderen hele tiden, heller enn at de faktisk har klart å ødelegge hjernene våre. (Så dette gir egentlig støtte til Astrup om at det kanskje er reguleringer som mangler).

Disse unøyaktighetene gjør at det som kanskje egentlig var Astrups agenda, forsvinner i bakgrunnen. For spørsmålet han stiller, om hvorvidt barn ned i sju-åtteårsalderen er klare for den verden de møter i sosiale medier, er helt gyldige. Det er grenser for hvor mange timer det er bra å bruke foran mobilen hver dag. Det er absolutt sunt å øve seg på å være uten mobilen, og kanskje det har noe for seg å gjøre skoletiden mobilfri.

Å innføre reell aldersverifisering er nok vanskeligere i praksis. Hva ser Astrup for seg? BankID-innlogging på Facebook? Biometri? Gi de store teknologi-gigantene enda flere sensitive data om barn og unge i det de lager seg en profil? Astrup trenger ikke ha løsningen klar, men hvis dette blir en regulering må den hvert fall formuleres på en måte som gir handlingsrom til å finne den konkrete, praktiske løsningen.

Ja takk til kritisk blikk på sosiale medier.

Ja takk til strengere reguleringer.

Og ja takk til nyanser, faktasjekk og forskning.