Prisveksten dempet seg mindre enn ventet i januar
Høyere strømpriser trakk den totale inflasjonen opp i januar, mens den underliggende prisveksten dempet seg.
Denne artikkelen er over to år gammelDen underliggende prisveksten (kjerneinflasjonen) falt til 2,7 prosent på årsbasis i januar, fra 3,0 prosent måneden før, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Kjerneinflasjon er tallet Norges Bank ser på når den setter renten. Den kalles ofte underliggende inflasjon, og ekskluderer priser på strøm og drivstoff.
På forhånd ventet økonomene en kjerneinflasjon på 2,3 prosent, ifølge Infront TDN.
Den totale inflasjonen steg til 2,5 prosent fra målt mot samme måned i fjor, fra 1,4 prosent i desember.
Det var større usikkerhet enn vanlig før dagens tall, fordi SSB forrige måned varslet nye beregninger for å reflektere endret forbruksmønster i pandemien.
Høyere strømpriser trekker opp
På månedsbasis er det en total prisstigning på 1,1 prosent fra desember til januar, mens kjerneinflasjonen er på 0,1 prosent.
«Elektrisitet inkludert nettleie var den klart største bidragsyteren til oppgangen, med en prisøkning på 34,4 prosent. Med denne oppgangen er prisnivået for elektrisitet inkludert nettleie tilbake på om lag samme nivå som mot slutten av 2019, noe som understreker at strømprisene har vært på svært lave nivåer gjennom store deler av 2020», skriver SSB.
Prisene på klær, sko og møbler trakk i motsatt retning, preget av tilbudsaktivitet som ga en nedgang på 6,2 prosent. Prisene på møbler, tepper og annet gulvbelegg falt med 8,4 prosent.
Avgiftsendringer fra nyttår bidro til at prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk falt 2,0 prosent i januar.
Matvareprisene steg 1,2 prosent i januar, opp fra en sesongmessig nedgang i prisene i desember. Drivstoff og smøremidler viste også økte priser i januar, med en oppgang på 6,4 prosent.
Les også: (+) Lagunen satte ny rekord i fjor. Nå stenges de ned. – Det er krise for klesbutikkeneInflasjon fortsatt over målet
Sentralbanken skal styre rentesettingen etter et inflasjonsmål på to prosent, men så lenge inflasjonsforventningene over tid holder seg rundt målet, kan banken til en viss grad se bort fra avvik. Høyere inflasjon taler isolert sett for høyere rente.
Inflasjonen har blitt satt litt i skyggen av coronakrisen, og den nærmeste tiden er vaksineutrulling og utviklingen i arbeidsledigheten avgjørende for utviklingen i økonomien.
«En kjerneinflasjon på 2,7 prosent i januar er høyere enn ventet både av markedet og Norges Bank», skriver Danske Bank-økonomen Kristoffer Lomholt i en kommentar.
«Når det er sagt, så er utsiktene for kapasitetsutnyttelse og vaksineutrulling langt viktigere for vår tro på at det kan komme en renteøkning på 0,25 prosentpoeng allerede i september i år», tilføyer han.
Nordea Markets påpeker at høyere inflasjon enn sentralbanken har ventet, kan medføre at også lønnsveksten blir høyere enn ventet i år.
«Kombinert med raskere vaksineutrulling enn Norges Bank har ventet, støtter det vårt syn om at Norges Bank vil bli mer «haukete» (tale for renteoppgang, red.anm.) i tiden fremover», skriver Nordea-økonomene i en analyse.
Norges Banks neste rentebeslutning får vi etter planen 18. mars.
Følg E24 på sosiale medier:
