Det mener leder av innsatsgruppen for Skolten Havn, Erik Tønjum.

— Vi ønsker å ta dette sentrumsområdet fra cruiseturistene og gi det til byens innbyggere. Dette er den mest attraktive delen av sentrum hvor det er mulig å få til et helhetlig løft for Bergen, sier han.

Tre grunneiere

Den selvutnevnte gruppen har tegnet en bydel med plass til 1500 leiligheter, og 2000- 3000 arbeidsplasser. I forkant av valgkampen har de presentert planene for alle de større politiske partiene i byen, og har etter eget utsagn møtt begeistring. Gruppen har ikke egne økonomiske interesser i prosjektet.

Området eies i dag av Bergen kommune, Bergen og Omland havnevesen og GC Rieber Eiendom.

Toget går nå

— At området eies av bare tre grunneiere gjør en helhetlig masterplan for området mer realistisk. Samtidig holder både Havnevesenet og GC Rieber på med egne planer som ikke inneholder en eneste bolig. Skulle noen av disse få gjennomslag for å reise sine næringsbygg, vil dette fineste området av sentrum være tapt for bergenserne for all fremtid. Derfor er det så viktig at politikerne tar helhetsgrep nå, og at velgerne presser frem en samlet plan for Skolten og Bontelabo.

Tre viktige områder

Sammen med arkitektene Morten Nedreås og Arvid Bjerkestrand i Entilen Arkitekter har Tønjum, brukt atskillige frikvelder og helger på jobbingen med dette prosjektet.

— Rett og slett fordi det er et utrolig spennende byutvikling som kan bety veldig mye for oss som bor her, sier han.

Slik Tønjum ser det, finnes det tre områder i sentrum av Bergen hvor det er uhyre viktig å få til helhetlige planer. Foruten Skolten og Bontelabo-området, tenker han da på Dokken/Jekteviken og Jernbanetomten ved Store Lungegårdsvannet og Nygårdstangen.

Kjører bare forbi

Eiendomsutvikleren mener Skolten er den første av disse som lar seg realisere, og dessuten den aller fineste av dem.

skolten3.JPG
«Illustrasjon: Maestro Media AS»

Det som ifølge han gjør utvikling av dette området så spennende er den begredelige tilstanden som preger denne indrefileten av byen i dag.Supplyskip og cruiseskip stenger all utsikt til sjøen, mens landsiden domineres av lager— og industribygg i betong og en strøm av biler og busser på trist asfalt. Området brukes ikke av bergenserne i dag. Det er bare noe man kjører forbi.

Ikke engang den flotte parken på Bergenhus festning brukes av byens innbyggere, utenom de få dagene hvor det arrangeres konserter der.

Må få til liv og røre

Tønjum vil ha slutt på at Bergen sentrum i retning nordover stanser etter Bryggen. Men da er det viktig at man bygger så stort at de som bor, jobber eller besøker bydelen skaper det liv og røre som er den store fordelen med å bo i en by. Mellom Bergen Bystasjon i sør og Skolten i nord bor det bare 20.000 mennesker. Det er bare åtte personer per mål, og langt unna den tettheten som både Oslo og de fleste andre storbyer har.

— Derfor er det så viktig at det på Skolten og i de to andre områdene utvikles gode sentrumsområder med mye liv og røre. En sentrumsutbygging på Skolten og Bontelabo legger dessuten grunnlag for å revitalisere Bryggen på en helt ny måte med ulike spesialforretninger som også bergensere vil bruke, sier Tønjum.

Fyller ut nesten 50 mål

På Bontelabo, og deretter Skolten, vil man starte med å rive alt som finnes der i dag. I skissene innsatsgruppen har tegnet er det både operahus og kunstmuseum med egne signalbygg. Lokaler på gateplan bør i størst mulig grad være forbeholdt spesialbutikker, restauranter, kafeer og andre offentlige servicetilbud.

Sjølinjen er utvidet ved at kaiområdet brytes opp gjennom mange viker. De øverste etasjene med best utsikt vil bli forbeholdt boliger, mens husene som er litt mer tilbaketrukket vil bli kontorbygg.

Planen forutsetter at dagens område på 50 mål nesten dobles gjennom utfyllinger i sjøen. Under bakkeplan er det tegnet garasjeanlegg med utkjørsel enten nordover eller i Bymiljøtunnelen sørover med utløp i Dokken eller ved Bystasjonen.

- På tide og ta tilbake ...

Tønjum ønsker at Bryggen i fremtiden vil bli fri for busser og biler. Gangveier vil knytte Skolten og Bontelabo til Bryggen.

— En Bybane over Bryggen vil selvsagt være en fordel for prosjektet, men ingen forutsetning. Cruisetrafikken må imidlertid bort fra Skolten på sikt. Den vil kunne gå til Dokken, som vil ha et mye større område å utvikle, og derfor kan sette av noe plass til cruiseskip, sier Tønjum.

Han innser at det trolig ikke er mulig å se bort fra cruisetrafikken i fremtiden, men mener det er på tide at byens innbyggere prioriteres fremfor cruisepassasjerer når byens flotteste områder skal utvikles.

Skape press

Målet til innsatsgruppen nå er å få omdefinert dette området bort fra havneformål til sentrumsformål i kommuneplanens arealdel som løpende revideres hvert fjerde år, og som skal vedtas igjen neste år.

Han vil derfor legge ut en presentasjon av det hele på Facebook for å skape interesse hos velgerne, og legge press på politikerne for å få dette til. Lykkes de først med omdefineringen ser han den videre prosessen som enklere.

Selges for milliarder

— Det vil da være naturlig at de tre grunneieren danner et utviklingsselskap, hvor Bergen kommune som med utfylling i sjø vil bli største grunneier. De tre vil måtte bli enige om en del prinsipper i en reguleringsplan og utarbeide konsekvensanalyse av planen. Deretter vil eierne kunne legge ut sine områder for salg, hvor kjøpere i sin detaljregulering vil måtte forholde seg til områdeplanen som er vedtatt. Ser man på erfaringen fra Sørenga og Tjuvholmen i Oslo burde grunneierne kunne selge hele dette området for mellom to og tre milliarder kroner. Det vil i så fall bringe inn rundt 1,5 milliarder i en slunken kommunekasse, sier Tønjum.

Plan for ungdommen

I september vil de presentere planen for Ungdommens bystyre.

— Mye er tilrettelagt for barn og unge i denne planen, og det er tross alt dagens unge som vil få nytte av den. De første boligene vil tidligst være innflyttingsklare om åtte til ti år. Da starter man med de innerste husene, slik at cruisetrafikken lenger ute vil kunne pågå i kanskje 15 år til før den må bort, sier Tønjum.

- Et forbilledlig forslag

— På Skolten kan Bergen få til et helhetlig sentrumsprosjekt som Oslo har flere eksempler på å lykkes med, sier gruppeleder i Høyre, Dag Skansen.

Han viser til utbygginger som Aker Brygge, Tjuvholmen og Bjørvika i hovedstaden.

— De har vært kontroversielle og skapt store debatter, men det har også gitt konkrete sentrumsutbygginger jeg gjerne skulle sett også i Bergen, sier Skansen.

Tror på felles selskap

Det som han mener gjør forslaget så spennende er at det inkluderer et så stort areal at man får til en helhet. Dessuten ser han på forslaget om å danne et utviklingsselskap mellom grunneierne og Bergen kommune som en nøkkel for å få denne helheten gjennomført.

— Dette har vi mulighet til å få til på Skolten og Bontelabo, og vi skulle kopiert en slik type løsning også for området rundt Nøstet, sier Skansen.

- Området kan endres

Geir Steinar Dale, som er Aps fraksjonsleder i Komite for miljø- og byutvikling, synes forslaget er visjonært og fremtidsrettet.

— Skolten og Bontelabo er et mulig transformasjonsområde hvor behovet for alle de aktiviteter som er der i dag ikke er det samme som før. Men det krever at grunneierne samler seg og får avklart en del forhold som må på plass for å kunne realisere en slik type utbygging, sier Dale.

- Godt bearbeidet

Også adm. direktør i GC Rieber Eiendom, Tor Instanes har mye pent å si om forslaget. - Det er veldig mange gode tanker i dette og det viser en utviklingsmulighet for dette området som er godt bearbeidet, sier Instanes. Han mener at Tjuvholmen og Bjørvika i Oslo er lignende eksempler på krevende utbygginger som likevel har lyktes å realisere i løpet av kort tid.

— Planverket for disse områdene var klart i 2003, og de hadde begge byggestart i 2005. Det er imponerende hva de har klart å bygge på 10 år.

Instanes tror et felles utviklingsselskap mellom kommune, havnevesen, jernbane og private aktører, og tydelige medvirkning fra det offentlig var en viktig nøkkel for å til den kompliserte utbyggingen i hovedstaden.

— Flere offentlige myndigheter må i hvert fall på banen for at dette kan gjøres. Med tydelige premisser fra det offentlige og tett samarbeid mellom utbyggerne, gjerne i form av et felles utbyggingsselskap, kan selv kompliserte områder bygges ut raskt sier Instanes.

- Må holde seg til planen

Både Rieber og Havnevesenet har ulike planer for utviklingen av område til ulike næringsformål.

— Arbeidet til Tønjum og hans gruppe ligger på siden av det som er gjeldende plan for området, og i min rolle må jeg forholde meg til de planene som er vedtatt, sier havnedirektør Inge Tangerås.