Slik blir regjeringens energikommisjon

Vinterens prissjokk på strøm har skapt frustrasjon. Både ordførere, industri, kraftbransje og forbrukere er representert i energikommisjonen som skal vurdere kraftpolitikken frem mot 2030 og 2050.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Kommisjonen skal levere sin rapport den 15. desember, og medlemmene ble presentert på en pressekonferanse fredag.

Energikommisjonen skal ledes av Lars Sørgard, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Han var konkurransedirektør til slutten av januar i år.

Energikommisjonen skal vurdere dilemmaer i kraftpolitikken på lang sikt, men regjeringen tar også straksgrep. Den varsler en gjennomgang av vinterens prissjokk og risikoen for at det kan skje igjen.

– Selv om regjeringen har understreket at vi vil stille opp om de høye kraftprisene vedvarer, er det viktig at vi ser på hvordan vi kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye kraftpriser, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) ifølge en melding.

Blant medlemmene i energikommisjonen er NBBL-sjef Bård Folke Fredriksen, som representerer forbrukerne, LO-sekretær Are Tomasgard, som representerer arbeidstagerne og NHO-nestsjef Anniken Hauglie fra arbeidsgiverne.

– Vi er veldig glade for at regjeringen også tenker på at forbrukerne skal være representert, og at energisparing er en del av mandatet til energikommisjonen. Det er bra for dem som bygger, oppgraderer og eier boliger, sier Bård Folke Fredriksen til E24.

– Dette er et riktig tidspunkt for å sette ned et bredt sammensatt utvalg som kan forankre forslagene og konklusjonene som kommer, legger han til.

Kommisjonen skal se på hvor mye energieffektivisering som kan gjøres i ulike sektorer, og om det trengs bedre eller nye virkemidler. Hva kommisjonen ellers skal finne ut av, kan du lese i mandatet.

Naturvern, industri og eksperter

På forhånd har flere partier sagt til E24 at både strømkundene, industrien og naturvernerne bør få være representert i Energikommisjonen.

• Naturvernet er representert ved Silje Ask Lundberg, rådgiver for Oil Change International og tidligere leder i Naturvernforbundet og Natur og Ungdom
• Fagmiljøet og kraftbransjen er representert ved Thema Consulting-partner Berit Tennbakk, konsernsjef Øistein Andresen i Eidsiva og direktør Gudrun Rollefsen i Hammerfest Energi
• Kommunene er representert ved ordførerne i Voss og Birkenes
• Industrien er representert ved ledere fra Boliden Odda, Mo Industripark og Herøya Industripark
• Også advokat og tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet Liv Monica Stubholt og tidligere Norfund-sjef og samfunnsøkonom Kjell Roland er med i kommisjonen

– Bred kunnskap

– Dette er mennesker med en bred kunnskap og erfaring, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) på pressekonferansen. – Vi har fått en godt sammensatt gjeng. Kommisjonen skal levere sin rapport til Olje- og energidepartementet innen 15. desember, sier hun.

Kommisjonsleder Lars Sørgard ser ifølge en melding frem til arbeidet.

– Vi skal analysere problemstillinger som er svært viktige for Norge. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppdraget sammen en kommisjon som består av medlemmer med stor kunnskap på dette området, sier Sørgard.

– Trenger mer kraft

Ifølge regjeringen skal energikommisjonen kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft som et konkurransefortrinn for norsk industri. – Norge trenger mer kraft, sier Persen.

– Det gikk vi til valg på. Vårt prosjekt handler om å skape nye, grønne arbeidsplasser, sier hun.

Energikommisjonen presenteres etter et kraftig strømprissjokk gjennom vinteren. Sørnorske strømpriser har steget til nivåer man aldri tidligere har sett. Mange har fått flere tusen kroner i økte strømutgifter pr. måned, og mange bedrifter melder om en strømsmell.

Regjeringen har i vinter stilt opp med rundt 9 milliarder kroner i strømstøtte til husholdningene. I tillegg er elavgiften kuttet med rundt 3 milliarder og bostøtten økt med over 1 milliard.

Fem sentrale punkter

Persen sier at kommisjonen skal konsentrere seg om fem punkter:

• Hvordan Norge påvirkes av energimarkeder i stor endring, med kraftig omstilling i Europa som kan påvirke også det norske systemet
• Ulike perspektiver på utviklingen i kraftforbruket, med økt elektrifisering og mange aktører som ønsker kraft til ny industri
• Hva som er potensialet for samfunnsøkonomisk lønnsom kraft, som solkraft, vannkraft og vindkraft, på en sosialt akseptabel måte
• Forsyningssikkerheten i Norge, som har store ressurser i regulerbar vannkraft. Men kraftsystemet står overfor mange utfordringer. Det skal ikke bygges flere utenlandskabler i denne perioden, men kommisjonen skal se hvordan disse påvirker systemet
• Kommisjonen skal se på interesseforskjellene i kraftsystemet, og hvem som tjener og taper på ulike tiltak

Fallende overskudd gir bekymringer

Regjeringen kom med løftet om en energikommisjon allerede i Hurdalsplattformen, der Sp og Ap lovet kraftfulle tiltak for billig strøm.

De neste årene er Norges strømforbruk ventet å øke mer enn tilbudet. Regjeringen ønsket en kommisjon som skulle «foreslå økt energiproduksjon» for å sikre kraftoverskudd.

Norges kraftoverskudd i et normalår kan falle fra 15 terawattimer (TWh) i 2021 til bare 3 TWh i 2026, sa Statnett nylig. I så fall vil ikke Norge ha nok kraft i et tørrår og vil måtte stole på import fra nabolandene.

For å sikre billig strøm på 2020-tallet står Norge overfor noen valg:

• enten bygge ut mer kraft og nett, noe som er omstridt.
• eller droppe klimatiltak som Norge har forpliktet seg til, og begrense nye industrietableringer som skal sikre eksportinntekter og arbeidsplasser.

Kan vare til 2024

Strømprissjokket i Norge skyldes gassmangel i Europa, og de høye prisene kan potensielt vare helt til 2024, sa NVE-sjef Kjetil Lund til E24 i forrige uke.

Det er dårlig nytt for folk med dårlig råd, men også for små og mellomstore selskaper som bakerier. Mens regjeringen har lovet strømstøtte til landbruket, frivillige organisasjoner og idretten, får ikke vanlige bedrifter noe.

– Bare i desember betalte vi en strømregning på 284.000 kroner, mot 72.000 kroner samme måned året før, sa Kjetil Hodne i bakeriselskapet Geheb Conditori til E24 denne uken.

– Jeg synes det er en skam at vi ikke får noen støtte, sa han.

Regjeringen satser på kraft

Regjeringen er svært opptatt av å bygge ut nye industriarbeidsplasser og har lovet å mer enn halvere Norges utslipp om åtte år. Deres foretrukne oppskrift er å bygge ut mye mer kraft.

Allerede før valget i fjor sa Ap-leder Jonas Gahr Støre at Norge trenger mer kraft. Han påpekte at Norge vil ha kraftoverskudd i noen år til, men så vil det være behov for mer kraft for å skape nye jobber og nå klimamålene.

– Det må vi begynne med nå, sa Støre til E24 i august.

I Hurdalsplattformen nevnes vannkraft, men også vindkraft på land på steder hvor det er aksept for det. Vindkraften er imidlertid satt på vent, og nye prosjekter krever mange års saksbehandling.

Denne uken sa regjeringen at den vil bygge ut havvind sør i Nordsjøen og sende den til Norge, noe som kan kreve subsidier. Dette vil imidlertid ikke hjelpe Norge før rundt 2030.