Vedum om bensin- og dieselpriser: – Ser med uro på de ekstreme prisnivåene

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener at folk må kjøre mindre på grunn av dyrt drivstoff, og lover grep i neste års budsjett. – Eventuelle tiltak i møte med høye drivstoffpriser må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme, sier han.

Bensin- og dieselprisene har vært svært høye i år. Dette bildet er fra slutten av mai. Siden da har dieselprisen fulgt bensinprisen oppover, og i perioder handles begge drivstoff til opp mot 27 kroner literen.
Publisert: Publisert:

Drivstoff og strøm er dyrere enn noensinne, og nå er også en del matpriser på vei oppover.

Bilferien vil bli mye dyrere nå som bensin- og dieselprisene ligger på rekordhøye nivåer på opp mot 27 kroner literen. De høye prisene følger etter en periode med strømpriser på nivåer man aldri tidligere har sett, med en snittpris på over 1,50 kroner kilowattimen i sørlige prisområder i Norge.

Stortingsrepresentant Roy Steffensen (FrP) har i det siste tatt opp de høye drivstoffprisene i flere skriftlige spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Nå har han fått svar på enda et spørsmål, om hvor mange flere som vil få problemer ved dagens drivstoffpriser, og om det er behov for tiltak.

«Mener finansministeren at behov for avbøtende tiltak er høyere nå enn i 2018?» spør Steffensen.

Steffensen viser til at Vedum i 2018 skrev på Facebook at mange ville slite med drivstoffpriser på 16–17 kroner literen. Den siste tiden har bensinprisene satt nye rekorder på 27 kroner literen.

«Jeg ser med uro på de ekstreme prisnivåene vi nå ser og hvordan folk sliter med internasjonale prissjokk», skriver Vedum i sitt svar.

Han skylder på at Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har ført til prisøkning på en rekke varer, også drivstoff.

«Vi ser dette skape utfordringer over hele verden med uro i flere land. Høye drivstoffpriser fører til at husholdninger må redusere bilkjøringen og at noen bedrifter må redusere aktiviteten eller øke prisene sine», skriver finansministeren.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under Senterpartiets sommeravslutning på Det norske teatret.
Vedum frykter høyere renter: Vil ikke kutte drivstoffavgifter

Frykter høyere rente

Vedum understreker samtidig at det går for fullt i norsk økonomi. Finansministeren har tidligere advart om at at økte stimulanser fra regjeringen, for eksempel i form av drivstoffstøtte, vil kunne føre til fare for overoppheting. Da vil Norges Bank måtte heve renten ytterligere, noe som vil koste mye for vanlige familier.

«Regjeringen har måttet bruke de store pengene på midlertidige koronatiltak, strømstøtte, styrking av den sivile og militære beredskapen og mottak av personer på flukt fra Ukraina», skriver Vedum i sitt svar.

«Dersom presset i økonomien øker ytterligere, for eksempel på grunn av en for ekspansiv økonomisk politikk, kan renten måtte settes opp mer enn det som er varslet», skriver han.

Robert får bensinstøtte – det får ikke Håkon

Kan bli avgiftslette i 2023

En rekke land i Europa har kuttet i avgiftene på drivstoff for å skjerme befolkningen for prissjokket. Vedum utelukker ikke helt at det kan komme tiltak mot dyr diesel og bensin også her. Dette vil i så fall bli varslet til høsten.

«Eventuelle tiltak i møte med høye drivstoffpriser må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme og vurderes i de ordinære budsjettene», skriver Vedum.

Han lover at regjeringen vil sikre skatte- og avgiftslette for folk med mindre og vanlige inntekter i statsbudsjettet for 2023, som kommer i oktober.

«Vi vil også i denne budsjettprosessen vurdere grep som kan håndtere den krevende situasjonen i næringslivet», skriver han.

– Hjelper ingenting

Roy Steffensen i Frp er ikke fornøyd med Vedums svar.

– Nå er folk veldig bekymret over de høye drivstoffprisene. Det at Vedum ser med uro på prisene, det hjelper ingenting. Ap gikk til valg på å redusere avgiftene til folk i distriktene, og Sp lovet avgiftskutt på drivstoff til alle. Det har de ikke gjort, sier Steffensen til E24.

– Regjeringen sier at den frykter høyere rente, gjør ikke Frp det?

– Vi fremmet et helhetlig forslag med avgiftskutt og omprioriteringer, der vi blant annet kuttet i byråkrati og bistand. Regjeringen gjør også sine prioriteringer, de prioriterer det de mener er viktigst, og da nådde ikke avgiftskutt opp, sier han.

– Hva tenker du om signalet fra Vedum om at det kan komme nye grep i neste års budsjett?

– Alle disse signalene er musikk i mine ører. Men jeg frykter at det kommer for sent. Dette vil først kunne komme fra 1. januar 2023, og det burde kommet mye tidligere. Selv om det skulle komme et løfte i budsjettet, så må regjeringen også forhandle med SV først, sier Steffensen.

Vil bruke 352 milliarder oljekroner

Vedum: Viktig å holde igjen

Hans Andreas Limi (Frp) ber i et separat spørsmål Vedum om å oppdatere sitt regnestykke for hvordan økonomien i en gjennomsnittsfamilie ligger an til å utvikle seg i 2022, nå som prisveksten har økt mer enn ventet.

Tidligere i år ventet Vedum at gjennomsnittsfamilien vil sitte igjen med 14.700 kroner mer etter årets lønnsoppgjør. Nå erkjenner finansministeren at prisveksten har steget mer enn han la til grunn i regnestykket tidligere i år.

«Slik bildet ser ut nå, vil konsumprisveksten bli høyere enn lønnsveksten i år», skriver Vedum i sitt svar.

Han mener imidlertid at høyere prisvekst gjør det viktigere for regjeringen å holde igjen på pengebruken.

«Denne utviklingen styrker det som var hovedpoenget i regnestykket du viser til; vi må holde igjen i budsjettpolitikken slik at ikke den bidrar til ytterligere press i økonomien og dermed at Norges Bank må øke styringsrenta mer enn forutsatt», skriver finansministeren.

Han peker på at Norges Bank i sin pengepolitiske rapport fra 23. juni skriver at oljepengebruken har vært lavere enn anslått.

«Finanspolitikken har dermed ikke bidratt til å løfte rentebanen. Dette viser hvor viktig det var å ta ned pengebruken i revidert budsjett, og at vi holder igjen i kommende budsjetter. For de fleste, og særlig for de med høye boliglån, betyr økt boliglånsrente mye mer enn økte priser på strøm, drivstoff og andre varer», skriver Vedum.

Ifølge pengepolitisk rapport venter Norges Bank en oljepengebruk på 2,9 prosent av Oljefondets verdi i år, mens anslaget i mars-rapporten var 3,0 prosent. Pengebruken er likevel fortsatt høy, påpeker banken.

«Revidert nasjonalbudsjett for 2022 indikerer en noe strammere finanspolitikk i år enn i fjor, men ekstraordinære utgifter til håndtering av pandemien, strømstøtte og tiltak i forbindelse med krigen i Ukraina bidrar til at oljepengebruken holder seg høy også i år», skriver Norges Bank.

Regjeringen advarer seg selv mot høy pengebruk: – Vi skal nedBudsjettet presser ikke renten oppover, mener VedumVedum om regnestykket: – Det levde sitt eget liv
Publisert: