Åpner for kraftverk i vernede vassdrag: – Det verst mulige utfallet

Både Høyre og Ap åpner døren for kraftutbygging i vernede vassdrag, men Rødt er bekymret og tror det vil møte sterk motstand. – Som å bestemme at Nidarosdomen skal rives, sier MDG.

Denne artikkelen er over ett år gammel

I forrige uke åpnet leder Terje Aasland (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité for å vurdere kraftutbygginger i vernede vassdrag, for å sikre at Norge har nok strøm til økt industrisatsing og elektrifisering.

I Stortingets spørretime onsdag ga Høyres energipolitiske talsmann Nikolai Astrup sin støtte til å vurdere utbygginger i vernede vassdrag, noe også Senterpartiet og Frp støtter.

– Statsråden kan regne med Høyres støtte for å vurdere nettopp skånsom utbygging i vernede vassdrag dersom det ikke går på bekostning av verneverdiene og med ny teknologi, sa Astrup.

Han vil ikke vente på regjeringens planlagte energikommisjon, men mener potensialet bør kartlegges nå.

– Høyre mener at vi må oppgradere eksisterende vannkraftverk, men vi må også se på vernede vassdrag. Vi trenger mer kraft i Norge de neste ti årene, og da må vi se på alle alternativer, sier Astrup til E24.

Vannkraft i vernede vassdrag kan også bidra til å dempe flommer, påpeker han. Astrup tror havvind kan gi mye kraft fra rundt 2030, men sier at Norge også trenger mer produksjon på kort sikt.

– Vi trenger den kraften nå, sier han.

Ifølge NVE er 390 norske vassdrag vernet. Dette er noen av dem:

• Gaula og Øvre Glomma i Trøndelag
• Sjoa og Etna i Innlandet
• Rauda og Skjerva i Vestfold og Telemark
• Bjerkreimsvassdraget og Espedalselva i Rogaland
• Søgneelva og Lona i Agder
• Dingja, Flåmselvi, Gaularvassdraget og Nausta i Vestland
• Store Tverråga og Vefsna i Nordland
• Tana, Grense Jakobselv og Alta-Kautokeinovassdraget (utenom Altautbyggingen) i Troms og Finnmark

Har ingen konkrete planer nå

I Stortinget onsdag sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide at han ikke ville utelukke å se på nye teknologiske løsninger som gjør at man kan ta ut vann på måter som «nesten ikke synes i naturen».

Ifølge Eide foreligger det imidlertid ingen konkrete planer om utbygginger i verneområder nå. Han gjentok også at «tiden for de store vannkraftutbyggingene er over».

– Det er ikke slik at vi i dag diskuterer et konkret tiltak for nedbygging av vernede vassdrag, sa Eide i Stortinget.

(Her kan du lese referat fra hele debatten om vernede vassdrag i Stortingets spørretime.)

– Jeg syns dette var defensivt. Regjeringen burde være mer offensiv og kartlegge hvilke vassdrag som kan være aktuelle, sier Astrup.

– Hvorfor ikke bare satse på billig vindkraft?

– På vindkraft må det gjøres en jobb med plan- og bygningsloven, og vi vet at dette er omstridt. Og det er mulig å utløse mye kraft på en skånsom måte i vassdrag som allerede ligger der, sier Astrup.

– Du er ikke redd for en ny Alta-kamp?

– Absolutt ikke. Det er ikke snakk om å demme opp vernede vassdrag eller legge elver i rør. Det er snakk om for eksempel å lede deler av vannføringen til å produsere kraft et annet sted, eller utnytte vann fra sideelver. Dette kan gjøres uten at folk merker mye til det, for teknologien har utviklet seg voldsomt, sier han.

– Det verst mulige utfallet

Det var andre nestleder Sofie Marhaug (R) i energi- og miljøkomitéen som tok opp spørsmålet om vernede vassdrag i Stortinget onsdag.

Hun er bekymret over at Eide ikke gir noen absolutt garanti om fortsatt vern.

– Det var det verst mulige utfallet. Det ser ut til at det har oppstått en ny allianse for å bygge ut vernede vassdrag, med Høyre, Frp og Ap, sier Marhaug til E24.

Regjeringen vil måtte trosse budsjettpartneren SV og gå i kompaniskap med H eller Frp for å få bygget ut vernede vassdrag. Regjeringspartiene Ap og Sp er avhengige av budsjettstøtte fra SV, som er mot slike utbygginger.

– Tror du Ap vil trosse SV og gjennomføre dette?

– De har ikke forpliktet seg til noe, men de sier at de er åpne for å vurdere det. Men Ap har tidligere ønsket å styrke vernet av vassdrag. Klimaminister Espen Barth Eide kunne i dag ikke garantere at han ikke vil bygge ut vernede vassdrag, sier Marhaug.

– Som å bestemme at Nidarosdomen skal rives

Også Rauand Ismail (MDG) er skeptisk til utbygging av vernede vassdrag. Han mener at vernet må være permanent for å ha noe poeng.

– Hvis Arbeiderpartiet har snudd, mener jeg at det er et jordskjelv for norsk naturvern, sa Ismail i debatten onsdag.

– Å oppheve vern fordi man plutselig har behov for vannkraft, er som å bestemme at Nidarosdomen skal rives fordi politikerne i Trondheim plutselig finner ut at de trenger et nytt kjøpesenter. Det ville aldri skjedd, sier han.

Nikolai Astrup avviser sammenligningen.

– Det er en sammenligning som er helt malplassert. Vi skal fortsatt ha de vakre fossefallene vi har, som er vernet. Men når man besøker en del lokalsamfunn som har vernede vassdrag og er utsatt for jevnlige flommer med enorme skader på natur og samfunn, så er det ingen tvil om at det vannet kunne vært bedre utnyttet til å produsere kraft og ikke ødeleggelse, sier Astrup.

Økende kraftbehov

Diskusjonen om nye utbygginger i vernede vassdrag har dukket opp etter en vinter med skyhøye strømpriser. Nye anslag fra NVE og Statnett viser at det norske kraftoverskuddet vil minske kraftig de neste årene, og økt forbruk uten ny kraftproduksjon vil gi dyrere strøm.

De siste årene har det vært bygget ut mye vindkraft på land i Norge, men det er omstridt. Historisk har også vannkraften vært svært omstridt, med dramatiske protester mot utbygginger i Mardøla og Alta.

– Hvis de begynner å tukle med vernede vassdrag, må de ikke tro at det blir mindre motstand enn det vi har sett mot vindkraft, sier Marhaug.

Vil droppe elektrifisering

Rødt vil heller droppe elektrifiseringen av sokkelen og regulere eksporten av strøm enn å begynne med nye kraftutbygginger i vernede vassdrag.

– Da vil ikke kraftbehovet i Norge være så stort som mange forutsetter, sier Sofie Marhaug.

– Men uten elektrifisering når man ikke klimamålene, eventuelt må andre betale mer for klimakutt?

– Eller vi må fase ut oljeindustrien. Det er det som er Rødts svar, sier Marhaug.

– Men det kan vel potensielt koste hundrevis av milliarder?

– Vi mener at oljebransjen må erstattes av annen industri. Det vil være dyrt. Men Rødt vil bruke oljepenger på infrastruktur og omstilling og ikke bare på løpende utgifter, sier Marhaug.

– Må bygge ut tilstrekkelig

Astrup er kritisk til Rødts forslag om å droppe elektrifisering på sokkelen og si nei til ny kraftutbygging.

– Rødt vil avvikle fremfor å utvikle oljeindustrien, og sier nei til all ny kraftproduksjon som kan utvikle Norge. Det er en politikk for full brems i Norge, med økt arbeidsledighet og økonomisk ruin, sier han.

Han støtter elektrifisering, forutsatt at det er tilstrekkelig tilgang på kraft. Det vil han sikre gjennom skånsom utbygging av blant annet vannkraft og vindkraft på land.

– Jeg mener vi må bygge ut tilstrekkelig med fornybar energi til å opprettholde vårt konkurransefortrinn med rimelig kraft, for å kunne nå klimamålene og bygge ut ny, kraftkrevende, landbasert industri basert på fornybar energi, sier han.