Sjeføkonom om sentralbanksjefens årstale: – Vi er blitt et slags Kuwait
(E24) Norge må ta innover seg at vi ikke lenger er et industriland, mener sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika etter å ha lest sentralbanksjefens tale.
Særlig prisveksten var sentral i sentralbanksjef Ida Wolden Baches tale torsdag kveld. Det overrasket ikke sjeføkonomen fra Eika Gruppen.
– Det var få nyheter. Eller ingen som jeg fant, sier Andreassen til E24 etter å ha lest gjennom talen.
Han kaller den «nok et innlegg i debatten» om hvor ansvarlig den økonomiske politikken er.
– Hun viser til at det er fare for at vi blir som vi var på 70-tallet, at vi må se hvordan det går med Storbritannia da de var uansvarlige. Det er veldig opp den gaten, sier Andreassen.
Årstalen på 1-2-3
– Jeg er på en helt annen tangent, jeg tror dette er en veldig foreldet måte å tenke på, sier han.
Referansene til 70-tallet er helt irrelevante, mener sjeføkonomen.
– Norges Bank må ta innover seg at vi er blitt en slags Kuwait. Man snakker som om Norge er et industriland som før, men industriproduksjonen er lavere enn den var våren 2008.
– Den samlede sysselsettingen i industrien er bare 7 prosent av befolkningen. Vi må huske at vi i er i en situasjon hvor halvparten av husholdningens inntekter kommer fra det offentlige, i lønner, trygder og stønader.
Det er en helt annen økonomi enn det disse referansene og teoriene fra sentralbanksjefen baserer seg på, påpeker Andreassen.
Sentralbanksjefen om inflasjonskampen: – Vi vil gjøre det som må til
Lite kapasitet i økonomien
Årets tale drar linjene til tidligere perioder med høy inflasjon, som på 70-tallet. Erfaringen er at det kan bli kostbart å få ned igjen inflasjonen hvis den først har festet seg på et høyt nivå, påpeker Bache.
Hun forklarer prisoppgangen med dyrere energi og råvarer, som norske bedrifter velter over på kundene. I tillegg er det lite ledig kapasitet i økonomien.
– Den høye etterspørselen kan ha gjort det lettere for bedriftene å velte økte kostnader over i egne utsalgspriser, sier hun, og legger til at høye priser har en tendens til å smitte.
– Fra bedrifter i vårt regionale nettverk hører vi at det er lettere å få aksept hos kundene for å øke prisen når mange andre priser øker, sier hun.
Litt som Draghi
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank er heller ikke overrasket etter talen, men kanskje ikke like kritisk som kollega Andreassen.
– Det var som ventet. Norges Bank gir en begrunnelse for hvorfor rentene har blitt satt opp så pass kraftig, og de gir signaler om at de er villig til å gjøre mer.
Dette kommer i lys av diskusjonen den siste tiden om faren for å stramme til for mye.
– Talen er litt svar på det. Ikke «whatever it takes», som Mario Draghi sa, men litt av det samme.
– Samtidig er det flere steder understreket at vi har fleksibel inflasjonsstyring. Det blir nevnt at hadde vi bare vært opptatt av inflasjonen så hadde vi satt opp mye fortere. Det har de ikke gjort. Så det viser balansegangen med hensyn til sysselsetting og alt annet. Og det viser fleksibiliteten, sier Jullum.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets har fulgt Baches tale fra salen. Han skriver følgende til E24 i en tekstmelding:
– Lite kontroversiell tale. Nesten alt dreier seg naturlig nok om inflasjonen – og hun forsvarer Norges Banks rentehevinger. Legger vekt på at banken ikke aggressivt vil bringe prisveksten ned, men vil bruke tid. Erkjenner verdien av en god organisering av arbeidsmarkedet. Men overlater ikke dermed ansvaret for lav inflasjon til frontfaget, LO og de andre partene i arbeidsmarkedet. Det er Norges Banks ansvar.
