3 av 100 innreisende drar på karantenehotell

Bare et fåtall av de innreisende til Norge fra nyttår har gått i karantene på karantenehotell, viser tall VG har fått fra innreiseregisteret.

Denne artikkelen er over to år gammel

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) drifter innreiseregisteret på oppdrag fra Justisdepartementet.

Alle som reiser inn i Norge fra røde land, også norske statsborgere, må registrere seg før ankomst.

VG har fått statistikk av DSB som viser fordelingen av karantenealternativene i skjemaene som er registrert fra 31. desember til 20. januar.

Innreiseskjemaene har seks alternativer for karantene:

I perioden er det registrert totalt 128.956 innreiseskjemaer. I 4355 av skjemaene oppgir den innreisende at vedkommende skal bo på karantenehotell.

Det utgjør tre prosent av totaltallet.

Regjeringen endret 13. desember 2020 reglene for hvem som måtte på karantenehotell. Det skjedde etter kritikk om at reglene var urettferdige og karantenehotell-kaos på Gardermoen.

– Hovedregelen er at den skal gjennomføres på hotell, men hvis man eier eller leier bolig, eller disponerer annet egnet sted, så kan man gjennomføre karantenen der, sa justisminister Monica Mæland til VG da reglene ble endret.

Nå oppgir 57 prosent at de skal gjennomføre karantene i egen bolig eller på annet egnet sted, mens 20,5 prosent har krysset av for at de er unntatt kravet for innreisekarantene.

Hvilke grupper som kan unntas innreisekarantene og vilkårene for dette kan du lese hos Helsedirektoratet

16 prosent har krysset av for at de har kommet til Norge for å jobbe, og at arbeidsgiver sørger for egnet oppholdssted. I 21.126 innreiseskjemaer er dette alternativet krysset av.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med innkvartering som arbeidsgiver stiller til rådighet.

– Da kontrollerer vi om arbeidsgiver har iverksatt rutiner som sikrer at kravene i covid-19-forskriften overholdes. Virksomheter som tilbyr innkvartering må sette seg godt inn i hvilke regler som gjelder ved innreisekarantene. Alle arbeidstagere skal ha eget rom med visse fasiliteter, eget bad og eget kjøkken eller matlevering. Kan de ikke tilby dette, er karantenehotell alternativet, skriver seniorrådgiver Heidi Mehli i Arbeidstilsynet i en e-post til VG.

– Arbeidsgiver skal sørge for at de ansatte ikke er i arbeid i karanteneperioden, og skal ha skriftlige rutiner for dette. Dette vil vi også kontrollere, skriver Mehli.

I forrige uke opplyste Arbeidstilsynet til VG at de hadde gjennomført ca. 100 slike tilsyn siden 12. november.

I hvert tredje av disse fant de brudd.

– Der vi finner brudd på regelverket vil vi gi veiledning i kravene som stilles, og de vil få pålegg om å bedre smittevernet. Virksomhetene vil få korte frister for å rette opp i forholdene. Dersom dette ikke gjøres kan vi gi tvangsmulkt, samt stans av arbeidet. Dersom manglene er så store at de medfører overhengende fare for liv og helse, kan Arbeidstilsynet stanse virksomheten umiddelbart, skriver seniorrådgiveren.

Tre arbeidsgivere har fått pålegg om stans ved overhengende fare på grunn av innkvarteringsforholdene, oppgir Arbeidstilsynet.

I et av disse tilfellene, som skjedde etter et tilsyn 12. januar, skriver Arbeidstilsynet i sitt vedtak at tre arbeidstagere som var i innreisekarantene ble observert i arbeid på virksomhetens område. Disse brukte også spiserom og toaletter andre steder enn i karanteneinnkvarteringene.

Innkvarteringene deres hadde ikke bad.

Arbeidsgiveren hadde heller ikke utarbeidet skriftlige smittevernrutiner, noe de er pålagt etter loven.

Arbeidstilsynet vedtok å stanse alt arbeid ved bedriften til dette var på plass.