Staten tilbyr 962 millioner kroner i jordbruksoppgjøret

Tilbudet tilsvarer under halvparten av de 2,1 milliardene bøndene har krevd i årets jordbruksoppgjør.

Denne artikkelen er over to år gammel

– Urovekkende lavt, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag om tilbudet som blir lagt fram på en pressekonferanse tirsdag formiddag.

Han mener tilbudet fra regjeringen ikke anerkjenner alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket.

– Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringen forstår den store uroen i næringen, sier Bartnes.

Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten.

De forhandler om jordbruksavtalen, som bestemmer hvilken pris bonden skal få til råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.

I slutten av april la Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag frem sitt krav på i overkant av to milliarder kroner. Kravet innebar midler til å sikre bøndenes inntekter, støtte til investeringer og sikre velferdsgoder for bøndene.

Viil Søyland, som leder forhandlingene fra statens side, sa da til NTB at kravet var omfattende, høyt og omfattende i alle saker. Derfor ville forhandlingene bli krevende, sa hun da.

Forhandlingene skal pågå til 15. mai.

Kort tid før kravet ble lagt frem startet fem bønder underskriftskampanjen #bondeopprør, som hadde fått 11.000 underskrifter. De krevde at «den norske bonden skal ha en økonomi som gjør oss i stand til å produsere trygg norsk mat nå og i fremtiden», skrev de i oppropet.