Et nytt statlig klimafond kan bane vei for private investeringer

Et nytt statlig klimafond er et treffsikkert svar på Norges internasjonale klimaforpliktelser, og kan bli en katalysator også for privat kapital der det trengs aller mest.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Regjeringen har i vinter utredet et nytt statlig klimafond for grønne investeringer i utviklingsland og særlig land med mye kullkraft. Utredningen fra analyseselskapene Rystad Energy og Oslo Economics konkluderte med at et klimafond med risikoavlastende elementer vil være et effektfullt grep.

Konklusjonen er i samsvar med anbefalingene i ZERO-rapporten «Ny norsk satsing for klima og fornybar energi i utviklingsland og fremvoksende økonomier» (2021). Den konkluderer med at et klimafond for fornybar energi i utviklingsland vil kunne være Norges viktigste internasjonale klimabidrag fremover.

For å løse klimakrisen, må all fossil energibruk erstattes med fornybar og utslippsfrie løsninger. Kullkraft står i dag for 30 prosent av verdens klimagassutslipp, og 90 prosent av nye kullkraftverk planlegges i utviklingsland. Det vil være behov for massiv utbygging av fornybar energi i utviklingsland og voksende markeder i tiårene foran oss.

Skal verden klare energiomstillingen som er nødvendig for å nå Paris-målene, må investeringene i energisystemene opp i svimlende 917 billioner norske kroner i perioden frem til 2050, ifølge anslag fra International Renewable Energy Agency (IRENA).

Parisavtalen bygger på at rike land skal bistå fattige land både med klimatilpasning og tiltak som kan forebygge konsekvensene av klimaendringer. Internasjonal klimafinansiering er en hovedsatsing for FN og COP26 i november 2021 i regi av Storbritannia. FN ber om at alt kull fases ut innen 2040. Gjennom Parisavtalen skal rike land årlig bidra med minst 100 milliarder amerikanske dollar i klimafinansiering til utviklingsland, og det blir et sentralt tema for G7-møtet 11.–13. juni 2021, der vertskapet Storbritannia har lagt vekt på rollen til institusjoner for utviklingsfinansiering, som Norfund.

Vi mener at et nytt klimafond kan åpne døren for kommersielle og institusjonelle investorer som pensjonsselskapet KLP, som ønsker å investere med størst mulig klimaeffekt.

KLP ser at interessen for fornybarinvesteringer øker blant investorer. Men kapitalen flyter lettere til prosjekter i OECD-land enn utenfor. Mange investorer opplever fortsatt utviklingsland som for risikofylt å investere i.

Sett denne? Rotevatn og Eriksen Søreide med kronikk: «Norge, en internasjonal klimadiplomat»

De siste seks årene har KLP investert en milliard kroner i fornybar energi-prosjekter i utviklingsland gjennom KLP Norfund Investments og det nederlandske offentlig-private klimafondet Climate Investor One. KLP har ønsket å bidra til å skape samarbeid og investeringsstrukturer som gjør det mulig å styre mer kapital i denne retningen og øke takten i fornybarbyggingen i utviklingsland. Erfaringene er gode, med årlig avkastning på 11 prosent og bygging av nye anlegg for fornybar energi som er kommet i drift.

KLPs oppgave er å forvalte pensjonskapital på en langsiktig, lønnsom og bærekraftig måte. KLP vil gjerne investere mer i den grønne energiomstillingen i utviklingsland. Markedsmessig har vi tro på at fornybar energi vil være lønnsomt, men vi er avhengig av partnere som kan bidra til å redusere andre risikoaspekter som politisk risiko, mislighold og god styring generelt. Det opplever vi å ha når vi investerer sammen med en statlig aktør eller utviklingsbank. Det offentlig-private samarbeidet har derfor vært avgjørende for å investere i disse markedene for KLP. Et nytt norsk klimafond kan få enda flere private investorer med på denne typen investeringer.

Les også, kronikk fra Zero-sjefen: Langt igjen før Norge surfer mot null utslipp

Det ropes ofte etter statlige midler, enten det gjelder bistand eller klima. Men statlige midler kan ikke dekke eller løse alt dette alene. Også privat kapital må mobiliseres. Et nytt norsk klimafond vil kunne utløse et slik godt samspill mellom offentlig og privat kapital. Slik kan staten få til mer, med mindre midler og til en lavere kostnad.

Vi ber regjeringen gripe den store muligheten som ligger i et nytt statlig klimafond. Tiden for å iverksette satsingen er nå. Ved å lansere et slikt fond i forkant av klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i november, vil regjeringen vise avgjørende lederskap på et tidspunkt hvor hele verden ber om konkret handling som gjør det mulig også for utviklingsland å kutte og unngå utslipp.