Rekordfall i økonomien sender Norge i resesjon

Økonomien tar seg videre opp med solid vekst i juni, men det er ikke nok til å hindre et historisk bratt fall i andre kvartal.

Denne artikkelen er over to år gammel

Den norske fastlandsøkonomien falt 6,3 prosent i andre kvartal som følge av coronapandemien, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er i tråd med økonomenes forventninger, og kommer etter en nedgang på 2,1 prosent i første kvartal, som nå er revidert til 2,2 prosent.

Fallet er det største noensinne i SSBs målinger som går tilbake til 1978. Det verste kvartalet hittil var under finanskrisen i fjerde kvartal i 2008, da økonomien krympet med 2,3 prosent.

Dermed er Norge også offisielt i resesjon, som rent teknisk defineres av to kvartaler på rad med BNP-fall. Det er første gang siden finanskrisen i 2009.

– Etter den dramatiske nedgangen i aktiviteten i mars og april var fastlandsøkonomien i juni under halvveis tilbake fra bunnpunktet. Dermed ble andre kvartal nesten tre ganger så ille som det verste kvartalet under finanskrisen, sier seksjonssjef i SSB, Pål Sletten i en melding.

Oppgang i juni

I juni fortsetter imidlertid gjeninnhentingen med en vekst på 3,7 prosent i fastlands-BNP etter 2,2 prosent oppgang i mai. Aktivitetsnivået var likevel knappe 6 prosent lavere i juni enn i februar.

– Det største bidraget til juni-veksten kom fra helse- og omsorgstjenester. Dette skyldes i hovedsak av at aktiviteten på sykehusene har kommet tilbake til normalt nivå, sier Sletten.

Totalt for kvartalet falt husholdningenes konsum med 10,3 prosent, til tross for en økning i varekonsumet.

Samlet sysselsetting er ned 1,3 prosent i kvartalet. Dermed tiltar den negative utviklingen fra første kvartal hvor fallet var 0,1 prosent, skriver byrået.

Bruttoinvesteringene falt drøye tre prosent, dempet av boliginvesteringer og offentlige investeringer.

SSB advarer fortsatt mot unormalt stor usikkerhet rundt tallene.

– Vi har vært nødt til å ta i bruk nye datakilder for å fange opp helt uvanlige omveltninger i norsk økonomi. Tallene kan bli revidert etter hvert som vi får bedre datagrunnlag, sier Sletten.

Forholdsvis likt i nabolandene

SSB påpeker også at utviklingen i Norge har vært forholdsvis lik som i de andre skandinaviske landene.

– Det er noen forskjeller på om nedgangen kom i første eller andre kvartal 2020, men den samlede nedgangen siden fjerde kvartal 2019 er av samme størrelsesorden i Norge, Sverige og Danmark, sier Sletten.

BNP for Danmark og Sverige viser en nedgang på henholdsvis 7,4 og 8,6 prosent.

– Alvorlig tilbakeslag

Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, sier at fallet var på linje med snittforventningene blant økonomer, men marginalt større enn det hun selv hadde lagt til grunn.

– Det er et veldig alvorlig tilbakeslag, det dypeste kvartalsvise fallet noensinne, sier hun.

– Heldigvis var nedgangen av det kortvarige slaget, med en rask innhenting i månedene etterpå. Vi tror det kommer til å drøye til neste år, før vi kommer tilbake til samme nivåer som før krisen.

Handelsbanken påpeker i et notat at selv om det er utsikter til sterk kvartalsvekst i tredje kvartal, så ser oppgangstempoet fra måned til måned ut til å ha dabbet litt av, og nevner utviklingen i arbeidsledigheten som et eksempel.

– Det er også noen tegn til at konsumenttilliten har falt litt tilbake igjen i det siste, nå som smittesituasjonen har ført til at den videre gjenåpningen er satt noe på vent. Dermed er det fortsatt grunn til å tro at den videre normaliseringen av norsk økonomi vil ta lang tid, skriver meglerhuset.