Her graver de i sekkedyrsiloen

Forskerne hadde håpet på 50 tonn sekkedyr, men undervurderte de slimete sjøpølsene.

Publisert:

- SYRLIGE ØSTERS: Forskerne har dratt opp minst 30 tonn sekkedyr i Øygarden. Fremdeles står 100 tonn igjen. - Det er helt enorme mengder, sier Christofer Troedsson. Her graver han i proteinbombene sammen med Anne Grete Dale. Ifølge dem som har smakt herligheten, kan det minne om litt syrlige østers. Foto: Sunniva Ullavik Erstad

— Det er helt enorme mengder, sier Christofer Troedsson, forskningsleder på Uni Miljø ved Uni Research.

Da de satte ut 1800 strukturer under vann på Rong i mars i år, håpte de at høstingen skulle gi 50 tonn sekkedyr.

Et drøyt halvår senere har de dratt minst 30 tonn opp på kaien til Scalpro ute i Øygarden.

— Men fortsatt ligger det minst 100 tonn igjen som ikke er høstet ennå. Det er over all forventning.

Dobbelt lønnsomt

I flere år har forskerne jobbet med ideen om å gjøre ugresset til milliardindustri.

Les også

«Jeg skal ikke si hva jeg synes de ser ut som»

Les også

Dette sekkedyret kan bli et milliardeventyr

De har blant annet fått store summer i støtte fra Forskningsrådet, som har stor tro på prosjektet.

Under en befaring i april i år, anslo seniorrådgiver Ulf-Rune Visur Syversen at forskerne måtte få 200 kilo sekkedyr til å feste seg på hver av de 350 kvadratmetrene med strukturer for at prosjektet skulle være lønnsomt.

Men sekkedyrene regelrett elsker presenningsflakene som ble satt ut i vår.

Status etter det første forsøket med fullskaladyrking av det mange fortsatt anser som ugress, er 400 kilo per kvadratmeter.

Ferkvann i såret

Det er så mye at det viser seg umulig å få høstet dyrene ute i sjøen.

— Vi må gå ned i sjøen og legge en fiskenot rundt strukturene, før vi drar hele greien til land, sier Troedsson.

OPPORTUNISTISKE PØLSER: Sekkedyrene på Rong har vokst seg store og fete på bakterier i et halvt års tid. Foto: CAMILLA AADLAND

RETT I KVERNEN: Sekkedyrene består nesten bare av vann. Med denne fiskemelpressen tas 95 prosent av vannet ut. Foto: CAMILLA AADLAND

Der blir noten heist opp på kaien med en kraftig kran, før de slimete posene med sjøvann skrapes av presenningsflakene.Etter å ha hengt til tørk en stund, blir sekkedyrene lagt i ferskvannsbad for å fjerne saltet.

Deretter blir de kjørt gjennom en skrupresse som til vanlig brukes til å lage fiskemel.

Sekkedyrsilo

Håpet til Troedsson er at sekkedyrproduksjonen kan bli ny, norsk milliardindustri.

Når vannet er presset ut, sitter man igjen med et tørrstoff bestående av 60 prosent proteiner. I tillegg er slimpølsene kapslet inn i cellulose, som kan brukes til å lage bioetanol.

— Hovedfokuset vårt nå er å lage fiskefôr av dem. Men vi forsker fortsatt på å finne en måte for å separere cellulosen fra proteinene, sier Troedsson.

Med metoden de bruker nå, klarer forskerne å få ut 95 prosent av vanninnholdet fra sekkedyrene.

Biomassen blandes med maursyre for at den ikke skal råtne, i en skikkelig sekkedyrsilo.

- Ekstremt opportunistiske

Eventyret ute i Øygarden begynte da forskerne i 2010 testet ut forskjellig utstyr på forskjellige dybder for å se om sekkedyrene faktisk lot seg dyrke.

Det viste seg at de gjennomsiktige tubene fant de tradisjonelle blåskjellinstallasjonene, med tauverk som henger ned fra en blåse, uimotståelige.

— Vi så med en gang at disse dyrene er ekstremt opportunistiske. Det er de første som fester seg, og de holder alle andre arter unna den første tiden, sa forsker Christofer Troedsson.

Uimotståelig presenning

Av de 350 kvadratmeterne med strukturer som ble satt ut i mars, viste det seg altså at presenningsflakene var enda mer uimotståelige.

Opp til 10.000 individer, med en snittvekt på 70 gram, kan feste seg på en kvadratmeter overflate.

— Når sekkedyrene i tillegg kan dyrkes i dybden, lever av bakterier, som er det det finnes mest av i havet, og ikke er avhengige av lys for å leve, blir potensialet stort, sier Troedsson.

Ifølge På Høyden har flere av de involverte i prosjektet smakt på sekkedyrene. «Som litt syrlige østers», er dommen.

- GJENNOMSIKTIG GULL: Hvis det går som forskerne håper, kan sekkedyrhøstingen bli ny milliardindustri på Vestlandet. Foto: CAMILLA AADLAND

Publisert: