Frykter konsesjonsstopp kan skape bratt oljenedgang

Budsjettpartnerne ble mandag enige om å utsette den 26. konsesjonsrunden på norsk sokkel. En tapt mulighet for Norge, sier oljeanalytiker. Bra grep, sier Zero-leder.

Det blir ingen 26. konsesjonsrunde i 2022.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

Mandag kom regjeringen og SV til enighet om budsjettet. Etter uker med forhandlinger ble partiene blant annet enige om å droppe nye leteblokker i 2022.

Dette betyr at den 26. konsesjonsrunden ikke vil finne sted neste år.

– Behov for å forhindre en bratt nedgang

Dette skaper hodebry for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Den ferske administrerende direktøren, Hildegunn Blindheim, mener det kan føre til en brå reduksjon i nødvendig olje- og gassproduksjon på sokkelen.

– Vi er bekymret for at 26. runde blir utsatt. Det viktige er at vi gjør tilgjengelig attraktivt areal for å sikre arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet, som også skal bidra til den grønne omstillingen, sier hun til Aftenbladet/E24.

– Produksjonen på norsk sokkel vil reduseres mye framover, derfor er det behov for å lete etter olje og gass for å forhindre en for bratt nedgang, legger Blindheim til.

Hildegunn Blindheim er fersk administrerende direktør i Norsk olje og gass.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen talte tirsdag til Equinors høstkonferanse i Oslo. Hun mener bransjen ikke trenger å frykte permanente avlysninger.

– Avtalen gjelder ut 2022, og regjeringspartiene har vært tydelige på at vi ser for oss å gå videre med nummererte runder på et senere tidspunkt. Men vi har sagt, også i regjeringserklæringen, at det i hovedsak skal lyses ut i TFO-områder, sier Persen til E24.

– Det ble enighet om å utsette 26. konsesjonsrunde til tidligst 2023. Var det planlagt en ny konsesjonsrunde neste år, eller er dette en slags symbolsak?

– Jeg vet ikke om jeg har lyst til å kalle det en symbolsak, men det er klart, det var ikke planlagt noen 26. runde foreløpig. Den 25. runden er akkurat avsluttet, og vi ser for oss å lyse ut i TFO-områder, legger hun til.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) på Equinors høstkonferanse i Det norske teatret i Oslo.

– Bra grep

I Norge har vi to typer konsesjonsrunder, nummererte runder og tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO). De nummererte rundene lyses til vanlig ut annethvert år. Dette gjelder umodne områder. TFO lyses ut årlig og omfatter modne deler av sokkelen.

Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland er positiv til budsjettforslaget fra regjeringen og SV. Hun mener at høy aktivitet på norsk sokkel kan skape utfordringer for det grønne skiftet.

– Med skattepakken fra 2020 så vi et høyt trykk på arbeidskraft og kompetanse fra denne næringen. Dette er kompetanse som trengs for eksempel i havvindnæringen, påpeker Aasland.

– Men det vil fremdeles være høy aktivitet på norsk sokkel, selv om de utsetter den 26. runden. Det er ikke sånn at det ikke skal letes neste år, legger hun til.

Equinor-sjefen: Leting ved eksisterende plattformer det viktigste nå

Hun mener Blindheim ikke behøver å være så bekymret. Utsettelse av konsesjonsrunder er ikke det samme som oljestopp.

Utsettelsen av den 26. konsesjonsrunden gir likevel Norge anledning til å tenke gjennom hvor vi vil med økonomien og industrien, hevder hun.

– Det er et bra grep, avslutter hun.

– Ingen tror SV vil gi slipp på dette

Alexander Stokkebø i Høyre mener det er synd at regjeringen utsetter runden. Dette rokker ved stabiliteten ved norsk energipolitikk, hevder han.

– Selv om det foreløpig er en utsettelse, er det vel ingen som tror at SV plutselig vil gi slipp på dette i neste budsjettforhandling. Ap og Sp har gitt nedstengingslobbyen lillefingeren, og nå er de klare til å ta hele hånda, påstår Stokkebø.

Han mener naturgassen fra sokkelen er en avgjørende faktor i den grønne omstillingen. Gassen kan i fremtiden omdannes til utslippsfri hydrogen med karbonfangst.

– Løsningen forutsetter at vi har tilgang på naturgass som innsatsfaktor, og da må vi faktisk fortsette å lete. Hvis hydrogen skal være et troverdig alternativ til kullet, må Europa kunne stole på at hydrogenforsyningen blir stabil og langsiktig, sier han.

Terje Halleland i Fremskrittspartiet mener utsettelsen vil redusere norsk sokkels attraktivitet.

– Mange selskaper vil nå finne andre områder som vil kunne gi større gevinst enn på norsk sokkel, hevder han.

– Konsekvensene er færre arbeidsplasser og mindre verdiskapning, legger han til.

Skal Norge lykkes med omstillingen, må kompetansen fra petroleumsnæringen etter hvert brukes i nye næringer, mener han.

– Forlater disse selskapene norsk sokkel, vil vi hå glipp av denne muligheten, påstår Halleland.

Terje Halleland (Frp) mener utsettelsen vil skade attraktiviteten på norsk sokkel.
Les også

IEA-sjefens beskjed til Norge: – Verden vil fremdeles trenge norsk olje og gass

Den 25. konsesjonsrunden i 2020 var preget av rekordlav interesse. Sju selskaper søkte om leteareal. Tall Aftenbladet/E24 fikk fra Olje- og energidepartementet den gang, viser at det var det laveste antallet søknader noensinne.

– Tapt mulighet for Norge

Nadia Wiggen er partner og energianalytiker hos Pareto. Hun mener det er uklokt av regjeringen å sette en stopper for nye leteblokker i 2022.

– Mangelen på olje er for stor akkurat nå til at man raskt kan hente den inn igjen i 2023. Det vil gi høyere priser og inflasjon, og det kan bli problematisk, sier hun.

– Vi vet at produksjonsmetodene på norsk sokkel er blant de reneste i verden. Jeg ser på dette som en tapt mulighet for Norge. Det er stor etterspørsel etter olje, og det er gode områder som fremdeles er tilgjengelige, hevder Wiggen.

Hun peker særlig på at oljeetterspørselen sannsynligvis vil nå rekordnivåer neste år. Da trengs oljen for ikke å skape et underskudd.

– Det er positivt å få ut oljen når man trenger den, påpeker hun.

Nadia Wiggen er analytiker og partner i Pareto.

I tillegg er prisbildet en del av beregningen. Den siste tiden har vært preget av høye olje- og gasspriser. Analytikeren hevder alt tyder på at dette vil fortsette.

– Neste år venter vi at det skal se enda bedre ut. Vi ser enda en slik syklus mellom 2025 og 2030. Da vil etterspørselen sannsynligvis ha toppet seg, avslutter hun.

I tillegg til dette går budsjettpartnerne inn for å øke CO₂-avgiften med 28 prosent på sokkelen. Også dette skaper bekymring hos norsk oljes interesseorganisasjon.

– Petroleumsnæringen i Norge er allerede blant de næringene som betaler høyest samlet CO₂-pris globalt gjennom CO₂-avgift og kvotepris. Når det nå legges opp til en vesentlig økning i CO₂-avgiften, er det viktig at de økte inntektene for staten kan gå til målrettede investeringer i hydrogen, CO₂-fangst og -lagring og havvind, sier Blindheim i Norsk olje og gass.

– Dette kan for eksempel gjøres gjennom et CO₂-tiltaksfond som kan bidra til å redusere utslipp på tvers av flere sektorer og støtte utviklingen og implementering av nye null- og lavutslippsteknologier som CO₂-fangst og -lagring, hydrogen og havvind, avslutter hun.

Aasland i ZERO er på sin side positiv til økningen i avgiften.

– Samlet sett tenker jeg det er bra med en høyere CO₂-avgift som legger press på utslippskutt i sektoren knyttet til produksjon, sier ZERO-lederen.

Publisert: