Mye gjenstår i «historisk» avtale om CO₂-lagring

Olje- og energiminister Terje Aasland kaller en avtale Yara har inngått om lagring av CO₂_, «historisk». Men økonomisk betyr avtalen så lite at Yara ikke engang sendte børsmelding om den.

To statsråder, fire konsernsjefer og én administrerende direktør. De troppet alle opp på en pressekonferanse mandag morgen på energimessen ONS i Stavanger.

Der kunne Yara annonsere at selskapet har inngått en avtale om levering av CO₂ til lagringsselskapet Northern Lights. CO₂ skal sendes i skip fra en av Yaras ammoniakk- og gjødselfabrikker i Nederland til Øygarden utenfor Bergen. Derfra skal CO₂-en pumpes ned 2600 meter under havbunnen.

– Dette er en historisk dag, sa statsråd Terje Aasland (Ap). For anledningen ble han titulert «hans eksellense» av de andre talerne.

Blant disse var Aaslands nederlandske statsrådskollega for energi, konsernsjefene for Northern Lights’ tre eiere (oljegigantene Equinor, Shell og Total Energies), Yaras konsernsjef og sjefen for Northern Lights.

Liten avtale økonomisk sett

Men avtalen har så liten økonomisk betydning at ingen av partene fant grunn til å sende ut noen børsmelding om den.

– Hadde Yara vært et mye mindre selskap, kunne en slik avtale vært kurssensitiv. Men i forhold til Yaras størrelse er ikke dette meldepliktig, sier Magnus Krogh Ankerstrand.

Han er direktør for selskapet Yara Clean Ammonia.

På langt nær alt i avtalen er spikret juridisk. Da Aftenposten/E24 spør om dette er en endelig avtale, kun en intensjonsavtale eller noe midt imellom, er svaret:

– Man kan vel si at dette er noe midt imellom. I og med at hovedprinsippene er på plass, så er det mer enn en intensjonsavtale, sier kommunikasjonsdirektør Kim Bye Bruun i Northern Lights.

En intensjonsavtale er normalt en avtale om at man vurderer å inngå en endelig avtale på et senere tidspunkt. Den er ikke juridisk bindende.

– Det som er på plass i avtalen, er lengden på avtalen og prinsippene for pris og volumer. Og så er det en del spørsmål som må bli adressert i løpet av høsten. Men hovedelementene er på plass, sier han.

Les også

Slik ser Støre for seg fremtiden for Norges CO₂-eventyr

Utnytter ledig plass i Langskip

«Litt mer enn intensjonsavtale»-avtalen med Yara er Northern Lights’ første kommersielle avtale.

Fra før har Northern Lights avtaler med tyskeide Norcem i Brevik og med Oslo kommunes selskap Hafslund Oslo Celsio (Klemetsrud-anlegget). Til sammen skal de to prosjektene fange og levere 800.000 tonn CO₂ i året.

Den norske stat finansierer det aller meste av disse to CO₂-prosjektene samt selve lagringen som Northern Lights skal sørge for. Den store, norske satsingen på CO₂-fangst og lagring går under navnet Langskip. Totale kostnader er beregnet til over 25 milliarder kroner.

Samtidig er lagringskapasiteten til Langskip veldig mye større enn de antall tonn CO₂ som leveres fra de to statsstøttede prosjektene i Norge. Den kapasiteten skal nå etter planen fylles opp med opptil 800.000 tonn CO₂ i året fra Yara.

Også den nye avtalen med Yara i Nederland skal gjennomføres med infrastruktur på land og på havbunnen der staten har betalt det meste. Dermed er det tre prosjekter i sikte, der det aller meste er finansiert av staten.

Norcem skal, om selskapet ikke blir ytterligere forsinket, levere sin CO₂ fra 2024. Klemetsrud kommer tidligst i gang i 2026. Dermed trenger ikke Northern Lights at begge tankskipene de har bestilt fra dag 1, leveres.

Men avtalen med Yara gjør at Northern Lights både får utnyttet mye ledig kapasitet for lagring, og at de i 2025 og 2026 kan bruke et tankskip som ellers ville ligget ved kai.

I sum er det derfor grunn til å tro at Yara ikke akkurat har betalt blodpris for å få lagre sin CO₂.

– Jeg kan ikke kommentere på det kommersielle innholdet i avtalen, sier Ankerstrand i Yara.

Ifølge ham må ikke avtalen de er i ferd med inngå, godkjennes av ESA under reglene om statsstøtte når den er endelig. ESA har alt godkjent de cirka 20 milliarder kronene i statsstøtte som gis i forbindelse med Langskip.

Trenger ti ganger Yara-avtalen

Total Energies’ toppsjef gjorde på mandagens pressekonferanse det klart at Northern Lights trenger veldig mange flere avtaler enn den med Yara. I alle fall om de tre eierne skal kunne forsvare investeringene de gjør i selskapet.

I fase én av satsingen, i stor grad finansiert av staten, vil Northern Lights kunne lagre 1,5 millioner tonn i året.

Hvis man får til flere avtaler som den med Yara, vil de tre eierselskapene i Northern Lights på egen hånd investere ytterligere noen milliarder kroner. Da utvides kapasiteten i en fase to slik at man kan lagre opptil 5 millioner tonn i året.

Men ifølge Patrick Pouyanné i Total Energies er heller ikke dette lønnsomt.

– Vi vet at vi må opp i 10–20 millioner tonn i året for å få til et kommersielt vellykket prosjekt. Vi er villig til å ta den risikoen. 5 millioner tonn gir ikke den avkastningen som alle våre aksjonærer forventer seg, sa Pouyanné.

– Vi tar ett skritt om gangen. Nå er planen å få på plass fase én. Og så gjøre klart for en investeringsbeslutning angående fase to.

Det er svaret fra Northern Lights’ kommunikasjonsdirektør til vurderingene til Pouyanné.